Som støv

Om noen mener at han er gudfryktig, og ikke holder tungen i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudsdyrkelse forgjeves. (Jakob 1:26)

Å, min Konge, jeg ber om at det må stå en vakt over min tunge, og at disse leppene ikke skal tale svik.

Om andre forbanner meg, Far, skal taushet være min reaksjon. Minn meg raskt om at jeg bare er støv. Minn meg raskt om at min bekreftelse bare kan komme fra Deg. Ja, andre kan godkjenne meg, men hvor lenge, og hvorfor? Bare Din godhet fyller denne sjelen min.

Far, denne Ånden Du har lagt i meg, får meg til å tenke over mange ting, men disse tre kommer ofte til meg: 1. For det første, Far, hvor bemerkelsesverdig det er at denne Ånden Du har lagt i meg, ikke lar seg imponere av menneskers ros. Ja, Ånden som preger meg, blir bare virkelig energisert av Din godkjennelse. Å, hvor jeg verdsetter denne nye visdomsgullklumpen. Jeg ble skapt for kjærlighet, og bare Din kjærlighet til meg er den rene kjærlighet Ånden i meg lengter etter; 2. For det andre, Far, er det menneskers fordervelse, selv de som kaller seg «brødre». Hvor raskt de vender seg bort. Du advarte meg riktignok om at dette ville skje, ettersom de til og med anser det som en tjeneste for Deg (Johannes 16:2); 3. For det tredje, Far, er det virkeligheten at jeg daglig er et mål for de håndlangerne som aldri ville vurdere å miste livet for å finne Deg; ja, fordi jeg bærer Ditt merke. Deres hensikt er å ødelegge og skade Dine barn.

Igjen sier jeg ja, Far. Gi meg ydmykhetens ånd; må jeg være som støv for alle mennesker, så jeg kan vinne noen. Gi meg nådig visdommen til å vite når jeg skal tale, og når jeg skal tie. Jeg ber Deg, min Konge, at Du gir meg denne mest dyrebare av gaver. Da vil jeg tjene Deg i stille tilbedelse, mens jeg venter på mine ordrer.