Min (din) sjel

Vis meg den veien jeg skal gå, for det er til Deg jeg løfter min sjel. (Salmene 143:8)

Og når jeg løfter min sjel (sinn, vilje og følelser) til Deg, Far, overlater jeg den til Deg. Jeg innser at å ta tilbake min sjel gir meg for mange veier å gå, for mange valg. Dette fjerner meg så lett fra den smale veien.

Hvor mange ganger har jeg bedt Deg lede, Far, bare for å skifte retning for å tjene mine egne begjær? Ikke mer, Far. Ikke mer, sier jeg! Min egen vei fører til for mange blindveier, for mange ulykker.

Jeg har dette synet, Far; jeg ser meg selv gi tilbake til Deg den Ånd Du ga meg. Jeg lengter etter at Du skal ta tilbake det som er Ditt, og aldri slippe det igjen. La det aldri gå noe annet sted enn dit Du ønsker. Ta over. Jeg gir Deg tilbake denne Ånden i meg, aldri mer for å endre dens kurs etter mitt eget «jeg»-begjær. Jeg vil bli ledet på en måte som overvinner kjødets sinn, slik at bare åndsmennesket kan skinne frem.

Far, omslutt meg med Din Ånds boble. Fyll meg fullstendig!

Hva Du enn sier, Far, vil jeg gjøre. Hvert møte, hver beslutning, hver handlingsplan, vil jeg overgi til Deg. Si meg hva jeg skal gjøre, og det skal gjøres.

Og Far, jeg innser at jeg av og til må gå fremover før Du taler. I slike saker vil jeg legge en plan og gå frem langsomt, og gi Deg full myndighet til å endre min kurs når som helst. Til Deg, Far, løfter jeg Din (min) sjel.