Overnaturlig forsyn

Å, Far, storsinnede er Dine veier. Hvor intim er Din berøring. Hvor tankevekkende er Dine mønstre. Du har vist oss noe, noe storslått, et livsforvandlende konsept.

Kan jeg dele med deg, leser, hva Han har gjort? Kan jeg stille deg et spørsmål for å la deg oppleve åpenbaringen av dette mysteriet?

Hvordan gjør du en usikker person, som har følt avvisning hele sitt liv, til å slippe taket på sin usikkerhet? Ikke ennå; det er mer. Denne mannen brukte hele sitt liv på å tilfredsstille sine egne behov og forsvare seg selv hver gang han ikke ble bekreftet eller følte seg avvist av andre.

La oss stille det spørsmålet igjen med andre ord. Hvordan gjør du en person, en som ikke kunne ta imot avvisning eller mishag på en positiv måte, til en trygg og selvsikker mann?

Svaret: du sperrer ham inne i et fengsel og lar nesten alle han kjenner, anklage ham for feilgrep. Og så gjør du det slik at han umulig kan svare på anklagene. Ja, det stemmer, ingen telefon og ingen personlige besøk, absolutt ingen kontakt i det hele tatt. Du kveler enhver mulighet han har til å forsvare seg. Du lar ham ganske enkelt høre anklagene uten mulighet til å svare. Du står ved siden av og ser ham i fullstendig kval i måneder.

Så, plutselig, gjenopplever han sin barndomssmerte og minnene om aldri å være god nok. Etter det kommer en oppstandelse, nesten som en fødsel; han blir strukket, forvridd, presset og klemt; det er en blodig scene. Akkurat som anstrengelsen i ansiktet til et nyfødt barn; det ser svært smertefullt ut.

Om du kunne se hans smerte, ville du kjent sannheten, men smerten er privat; ingen skal få se den.

Etter hvert som tiden går, ser du en ro slå seg til, noe nytt som aldri har eksistert før. Dette stedet av ro kunne bare komme til på grunn av den påtvungne smerten, Yahwehs tiltenkte, påtvungne smerte. Du ser en ny skapning utvikle seg. Åpenbaring trer inn. Om han kunne nå frem til deg, ville du hørt den sønderrevne si: «Jeg gjorde mitt beste. Jeg mente vel. Jeg gjorde feil. Det er alt jeg kan tilby akkurat nå.»

Men anklagerne er ikke ferdige. Flere fornærmelser, flere anklager. Og en overnaturlig innblanding vil ikke gi ham muligheten til å forsvare seg. Bare det som anklager ham, får slippe til.

Fremdeles i en åndelig fødselskanal, kan denne som de en dag skal tro på, for nå bare underkaste seg presset, presset mot alt som roper ut etter «selv»-bevarelse.

Og så, ny åpenbaring: «Bare det Far tenker om meg, betyr noe; jeg vil ikke kjøpe kjærlighet lenger. Det er så virkelig for meg nå. Jeg vet jeg fremdeles er ung, men jeg forstår endelig Hans kjærlighet. Jeg føler meg ny, frisk og akseptert. Fordi Han sier det, er jeg verdig.»

Så nå kan du gjenkjenne dette storsinnede mønsteret hos Yahweh. Innesperret i et fengsel, setter Han en mann fri. Fremdeles i fengsel, men fri.

Og jeg deler med deg, leser, mine tårer, tårer akkurat nå mens jeg skriver. Jeg skriver til deg mens jeg skriker med min sjel: «Bare Du, Yahweh; bare Du kunne gjøre dette. Bare Du brydde Deg nok til å gjøre dette. Bare Du brydde Deg nok til å skade meg, så Du kunne helbrede meg. Bare Du; bare Du! Du gjorde dette; Du gjorde dette! Jeg ser en ny Deg!

I kjærlighet knuste Du meg; og så kom overnaturlig helbredelse. Et helt liv med smerte forsvinner. Yahshua, jeg elsker Deg for det Du gjorde. Ditt utøste blod virker; det renser virkelig. Smerten forsvinner, og kjærlighet er dens belønning.»