Et hebraisk syn på bønn

Moseloven, de fem første bøkene i Skriften, inneholder helheten av Yahwehs bud. I den er begrepet vi har kommet til å kjenne som bønn identifisert: «tefillah». Roten til ordet tefillah betyr: å dømme, skjelne, klargjøre eller avgjøre. Hensikten er å frembringe et ønske om å holde seg selv ansvarlig, om å gjøre en ærlig selvvurdering.

Trossystemet knyttet til den kommende Messias krevde ønsket om å «dømme seg selv» etter Yahwehs forskrifter. Det var et krav at unge menn som kom i moden alder, skulle holdes ansvarlige for Loven og dermed for Skaperen, derav bar mitzvah. Bar mitzvah formidler tanken om å bli en «paktens sønn», eller helt bokstavelig, «en sønn av gode gjerninger».

Den moderne troende bør legge merke til dette perspektivet, for vi lever i Messias' tidsalder, Han som allerede har kommet. På grunn av Hans død og oppstandelse er mer visdom, mer innsikt, mer åpenbaring og flere løfter blitt avslørt for oss. Som en følge av dette skal vi ta hver tanke til fange under lydigheten mot Messias (2 Korinterne 10:5). Den eneste måten det kan skje på, er gjennom avleggelsen av jeg-et (Hebreerne 12:4).

Bønnen ble gitt for å hjelpe deg til å oppnå Lukas 22:42-livsstilen: «Ikke min vilje, men Din vilje skje.» Når du lever slik, er alle Hans løfter «ja» og «så være det!» (2 Korinterne 1:20).

Mange troende i dag bruker for mye tid på å be om ting som allerede er gitt, i stedet for å betrakte bønn som et redskap til å dømme seg selv fra Skaperens perspektiv. Vurder det hebraiske synet på bønn og be om det Yahweh ønsker for bønnelivet ditt. Fremfor alt, legg til side de bønnene som er født av frykt, samt dem som viser at din kamp mot synden bare fortsetter fordi du nekter å overgi «jeg-et».

I deres kamp mot synden har dere ennå ikke gjort motstand til blodet flyter. (Hebreerne 12:4)