Vakttårnet

Likevel vil jeg fryde meg i Yahweh, jeg vil glede meg i min frelses mektige Ene. Yahweh, Den allmektige, er min styrke; Han vil gjøre mine føtter lik hindens føtter, og Han vil la meg gå på mine høyder. (Habakkuk 3:18-19)

Å, Far, før oss til vakttårnet slik Du gjorde med Habakkuk. La oss se Din hensikt for oss fra et perspektiv høyere enn vårt. Måtte Din nåde gi oss privilegiet av å se veien som er planlagt for oss. Å, hvor vi lengter etter å danse på høydene med Deg. Vis oss veien, min Konge. Hvorfor må det ukjente fortsatt virke så—skremmende?

Du taler til oss om «lovprisningens offer», Abba (Salmene 50:5, Salmene 107:22). Realiteten er at Du har fastsatt at vi må tilbe mens vi er i smerte, og enda mer, at det er gjennom denne prosessen all smerte fjernes. Gi oss en overnaturlig iver for denne prosessen, Far; gjør den så søt for oss, selv mens Du former våre sinn (hjerter) med Din meisel. Du har talt at Du er vårt svar på alt, oppfyllelsen av «overmåte store og dyrebare løfter» (2 Peter 1:3-4), og likevel har vi fortsatt spørsmål. Også dette er en del av Din prosess.

Vi må glede oss og lovprise i lydighet mot Dine bud, uansett hvordan vi «føler» det. Det er i dette vi roper etter Din styrke, mektige Far. Selv iveren til å lovprise Deg gjennom vår lidelse kommer fra Deg. Hvor ellers kan vi gå, Far? Bare Du kan øke vår kjærlighet til Deg, og vi bekjenner hvor mye mer av den vi trenger.

Dette er det sinnet Du ga oss, og bare Du kan definere kjærlighet. Hvor ellers kan vi gå, Far? Lær oss å elske Deg uanstrengt, og la oss i dette oppleve glimt av gleden ved Din frelse, inntil vi er fullkomne, hele, uten å mangle noe godt (Jakob 1:4). Fra vakttårnet i samvittigheten vår ser vi etter Deg hvert øyeblikk hver dag. Vær vårt lys, Abba. Vis oss veien.