Rensingen!

Du ble åpenbart før evigheten,
Et glitrende mønster gjort synlig.
Ditt lys tent uendelig langt bortenfor universet,
Mitt referansepunkt, «bare meg», så forkvaklet!

En gave fra himmelen, langt utenfor mitt,
Våre to verdener kolliderte i et øyeblikk;
Nasjonene førte krig om min sjel, en forgjeves fortid,
Så ble barna mine født, var dette endelig nytt liv?

Men jeg snublet og falt, og jeg spurte når, hva, hvorfor?
Noe smertefullt holdt på å fødes, og jeg valgte fortsatt løgnen.
Men i et eneste øyeblikk ble øynene mine åpnet for å se,
Forhenget revet i stykker, det skjedde der på et tre.

Kjempet så lenge for endelig å bli fri,
Hvert slag fikk lenkene til å stramme seg rundt meg.
Det virket mange ganger som om jeg endelig var overvunnet,
Men denne gangen, endelig, har et nytt hjerte begynt.

Tørre ben, en gang så sprø, tar nå på seg kjøtt,
Bare snakk med pottemakeren, min klump var et rot.
Mitt kar omformes, den endelige formen ennå ikke ferdig,
Det tar litt tid, Han skaper en sønn!

Hjertet mitt er i ferd med virkelig å bli forvandlet,
Så jeg OVERGIR MEG til min Far; jeg avviser det som var normen.
Mens Han forandrer og leger og former, ber jeg deg, vær så snill…
Min bønn til Yahweh: «Knytt mitt hjerte til mine knær.»

«Hvordan vil Du gjøre ham?» spør de himmelske hærskarer,
«Denne er så spesiell; Jeg skal gjøre ham gjennom ild.»
For det er her jeg skal tjene Deg resten av mine dager,
Om det er ild Du vil bruke, tenn meg da i brann!

«Hvor mye mer skal da Messias' blod, Han som gjennom den evige Ånd bar seg selv frem som et lyteløst offer for Den allmektige, rense samvittigheten deres fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende mektige Ene?» (Hebreerne 9:14)