Håpets dør

Se, derfor vil jeg lokke henne [Sønnens brud], føre henne ut i ørkenen og tale trøstende til hennes hjerte [gi henne innsikt]: Der vil jeg gi henne hennes vingårder tilbake, og Akordalen [det urolige sinn] til en håpets dør. Der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som den dagen hun dro opp fra landet Egypt [kjødelig materialisme]. (Hosea 2:14-15)

Dette er det uforanderlige og alltid krevende mønsteret for det falne sinn å gripe. Men det er nettopp det som fører til det fullkomne sinn. Dalen er stedet der håp skapes og skjebner åpenbares. Og du må ta et bevisst valg: enten å innordne deg dette høyst hellige mønsteret, eller å fortsette i opprør.

Opprøret viser seg alltid med forutsigbare tegn: sinne, harme, tristhet, tvil, frykt, bitterhet, raseri, sjalusi, fordømmelse, stolthet, og så videre. Hvert av disse er tegn på at du fornekter dette mønsteret: «Håpets dør er i dalen (ørkenen).»

Yahweh har funnet det for godt å vise sin overnaturlige hånd i ditt liv, en storsinnet gave i seg selv. Og han har valgt ørkenen som stedet for denne åpenbaringen. Men fordi dalen er det fastsatte stedet for åpenbaring, fører fornektelse av mønsteret til fornektelse av åpenbaring.

En røst roper: «I ørkenen, rydd Yahwehs vei! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Mektige.» (Jesaja 40:3)

Interessant nok, hver gang Johannes siterer dette – Matteus 3:3; Markus 1:3; Lukas 3:4; og Johannes 1:23 – skriver oversetterne: «Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd en vei …», mens Jesaja faktisk sier: «En røst roper: I ørkenen, rydd en vei….» Ser du den subtile forskjellen? Det er bare et feilplassert komma, men det forandrer alt! Det er ikke «røsten» som er i ørkenen; det er «veien» som er i ørkenen! Husk dette, elskede! Det gjør hele forskjellen, og det vil ikke forandre seg!

Og når du søker å gripe det, skjer det noe fantastisk som følge av din lydighet. Yahweh vil gi deg en overnaturlig fred som gir deg kraft til virkelig å glede deg i ørkenen; det er evnen til å lide vel!

Tenk over det. Ørkenen er ikke en straff, slik den ofte framstilles. Den er faktisk et sted for frihet; israylittene ble satt fri fra trelldom. Det er et sted for opplæring i gudsfrykt; Yahweh ga sitt folk instruksjonsboken for livet. Og det er et sted for overnaturlig forsyning; hvor ellers kan du få vann fra klipper, manna fra himmelen og sko som ikke slites ut, osv.?

Men når du først har fått lov til å gå fri fra «Egypt» (det kjødelige ego), er det altfor forutsigbart at du vil ønske å vende tilbake, siden kjødets lyster har slått dype røtter i din underbevissthet. Vi minnes fisken vi spiste fritt i Egypt, agurkene, melonene, purren, løkene og hvitløken; men nå er hele vårt vesen uttørket; det er ingenting igjen uten denne mannaen for øynene våre!» (4 Mosebok 11:5-6) Dette er nettopp det som gjør at du gruer deg til dalopplevelsen, og det som skaper ønsker om å «vende tilbake til trelldommen». Som en hund vender tilbake til sitt eget spy, slik gjentar dåren sin dårskap. (Ordspråkene 26:11)

Disse kjødelige lystene kan overvinnes ved å la Ånden i deg (Sønnens nærvær) styre dine personlige valg, i stedet for å søke å tilfredsstille dine sanselige begjær. For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, mot det som hører Ånden til. Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, om ellers Den mektiges Ånd bor i dere. (Romerne 8:5, 9) Å forstå dette mest dyrebare mønsteret forbereder deg til å motta Messias' sinnelag som er lovet deg; vær fullkommen!

«Så du mener at når jeg endelig griper at lidelse er den eneste veien til fullkommenhet, den smale veien til fullkommenhet, da vil Yahweh faktisk gi meg glede midt i lidelsen, slik at den ikke lenger føles som lidelse for mitt sinn?»

Vår Messias' ord vil best forklare dette. Mens de sønderrev hans kjøtt og drev nagler gjennom hans lemmer; mens han hang kvalt og i smerte på et tre; og mens han bar all menneskehetens tidligere og framtidige synd i et eneste øyeblikk, sa han: «Far, tilgi dem!» Han hadde et sinn i fred, fylt av kjærlighet, midt i den mest forbløffende visning av lidelse verden noensinne har sett eller vil se.

Lid vel, elskede. Lid vel.