Tenk over det

«Uten lignelse talte han ikke til dem, men når han var alene med sine disipler, forklarte han dem alt.» (Markus 4:34)

Han levde «det» livet vi skal etterligne. Hvert mønster Yahshua viste med sine ord og handlinger, var en rettesnor for vår fullkommenhet. Med dette i tankene, når vi nøye undersøker hans tjeneste, en tjeneste som til slutt skulle nå ut til folkemengdene, legger vi merke til noe som virker underlig for vår sans. Han trakk seg konsekvent bort fra folkemengdene (Matteus 15:38-39), og valgte i stedet å åpenbare de dypeste tingene om seg selv og sin Far i de mest fortrolige omgivelser, til noen ganske få.

Etter seks dager tok Yahshua med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv. Og han ble forvandlet for øynene deres. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. (Matteus 17:1-2)

For å forandre verden trakk han seg bort fra folkemengdene. Helt i strid med det instinktet vårt tilsier, og likevel var dette den framgangsmåten han brukte for å påvirke mengden. Interessant! Selv når han talte til større flokker, var lignelser hans foretrukne metode. Men han forbeholdt alltid åpenbaringen av de dypere mysteriene, rikets hemmeligheter, for noen få utvalgte. Og disiplene kom og sa til ham: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Han svarte og sa til dem: «Fordi det er gitt dere å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» (Matteus 13:10-11)

Spør deg selv hvorfor. Menneskers forhåndsprogrammerte agendaer har ofte ført oss vill i en «vi må redde verden»-mentalitet. Vi finner opp våre egne selvpålagte oppdrag, og tror at alle «må få vite det». Yahshua hadde aldri denne innstillingen.

Ta et øyeblikk og tenk over hva Matteus 4:34 og 13:10-11 åpenbarer. «Det er gitt dere [de få] å vite; dem [mengden] er det ikke gitt; når han var alene, forklarte han alt.»

Yahshua var aldri bekymret for at noen hans Far hadde utvalgt, skulle gå tapt. Mens jeg var hos dem i verden, bevarte jeg dem i ditt navn. Dem du har gitt meg, har jeg bevart, og ingen av dem gikk fortapt, unntatt fortapelsens sønn, for at Skriften skulle bli oppfylt. (Johannes 17:12)

Dette var fordi Yahshua hadde fått løftet om at dersom han utøste sitt blod, ville alle dem Faderen hadde bestemt skulle komme. Og Faderens Ord var alt han noensinne trengte. Derfor kunne han konsentrere seg om en liten indre krets med fortrolig glød, og til tider bare om tre enda tettere. Disse få kraftpakkene; disse modne, erfarne mennene og kvinnene som virket i Yahwehs fulle kraft, skilte seg fra folkemengdene, som knapt var forberedt til å motta noe mer enn lignelser. Når de først var fullt overbevist, kunne de påvirke andre som de var fortrolige med. Og slik skal det fortsette, om og om igjen.

Også du har dette løftet, elskede, for din familie, dine venner, ditt lokalsamfunn og ditt folk; og den som er utvalgt, skal bli forløst. Dette ble fastsatt før verdens grunnvoll ble lagt (Efeserne 1:4).

Legg merke til hvorfor du stadig prøver å «redde verden», mens din egen indre verden (din samvittighet) kjemper om hvem Yahweh egentlig er for deg. Vit at du er kalt til å være et «vitne» for og om ham. Hvordan kan du på rett vis representere ham i noe som helst som gjelder liv og hellighet, dersom du er tvesinnet i dine tanker, ord og handlinger? Selvfølgelig høres det tåpelig ut å tenke noe annet, og likevel driver du tjeneste mens du er ikke ferdig!

Arbeid på din frelse (fullkommengjøringen av din samvittighet), og kanskje vil han da la deg virkelig vitne for ham. Ødelagte sinn kan ikke lede, og blinde ledere fører bare andre blinde ned i grøften (Lukas 6:39).