Gamle bånd

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen. Det er en tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å høste det som er plantet. Det er en tid for å drepe, og en tid for å lege; en tid for å rive ned, og en tid for å bygge opp. Det er en tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for sorg, og en tid for dans. Det er en tid for å kaste stein, og en tid for å samle stein; en tid for å kysse, og en tid for å avstå fra kyssing. Det er en tid for å søke, og en tid for å tape; en tid for å ta vare på, og en tid for å kaste bort. Det er en tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen; en tid for å tie, og en tid for å tale. Det er en tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred. (Forkynneren 3:1-8)

Og det finnes en tid for å bryte dårlige forhold. Grunnene kan være innfløkte, men til sist er mønsteret enkelt. Som kull på glør, og ved på ild, slik er en stridslysten mann til å tenne trette. (Ordspråkene 26:21) Sanne venner er sjeldne; tilfeldige bekjentskaper er mange. Kappingen vil være mest nødvendig med de sistnevnte.

Hva kan rettferdiggjøre en adskillelse? Noen mennesker har en fiendtlig ånd, og den energien de tapper deg for, skader din sjel. Du tenker kanskje at det er et tegn på ubetinget kjærlighet og ydmykhet å arbeide gjennom et anstrengt forhold. Og på en måte er det det. Men visdom vil fortelle deg når du har gjort nok.

«Striden ble så skarp at de skilte lag fra hverandre.» (Apostlenes gjerninger 15:39) Som Shaul og Barnabas er noen forhold best avsluttet for en tid, og enkelte forbindelser er best avsluttet for godt. Det er greit å ha en bror eller søster du heller skulle gå fra hverandre med. Ikke alle forhold fremmer riket.

I framtiden kan en endring i omstendighetene åpne rom for forsoning, men det finnes ingen garanti for at det må eller vil skje. Noen mennesker forandrer seg; andre gjør ikke det.

Sannheten er at din første forpliktelse er det som fyller din sjel, og det er ditt behov for fellesskap med en kjærlig Skaper. Dette forholdet nærer og styrker selv-kjærligheten og gir deg tilgang til overnaturlig kraft. Selv-kjærlighet er kjærligheten til det nye mennesket i det indre (Adam nummer to; Messias i deg), gjennom fornektelse av det gamle mennesket (Adam nummer én, «jeg-et»-viljen som må korsfestes). Utfallet: du skal bli alt det Yahweh skapte deg til å være!

Hans guddommelige kraft har gitt oss alt som hører til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, og ved disse har han gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skal få del i guddommelig natur, etter å ha unnsluppet fordervelsen i verden på grunn av lyst. (2 Peter 1:3-4)

Et vist menneske vokter sitt liv (hele planet for sin bevisste tanke)! Om det er mulig, så langt det står til dere, hold fred med alle mennesker (Romerne 12:18), og hvis ikke, gå videre. En vis mann frykter og viker fra det onde, men dåren er hensynsløs og trygg på seg selv [Adam nummer én]. (Ordspråkene 14:16)

Falske eller ufruktbare forhold, de som later som de fungerer, men egentlig er ødeleggende, er ikke til behag for Faderen. Sann tro tillater at gamle bånd brytes. Sann tro vet at mennesket er begrenset i hva det kan gjøre for sin neste. Og den er ikke så overmodig at den nekter å overlate resten til Yahweh.

Det er en tid for å ta vare på, og en tid for å kaste bort. Det er en tid for alt som skjer under himmelen.