Bare brød?

Nei, mitt barn, «mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut av Den mektiges munn.» (Matteus 4:4)

For dem som har blitt beskåret i stor trengsel, får en slik erklæring en ny betydning. Når du blir utøst som et drikkoffer, når din egen styrke alene ikke lenger holder, må du heller holde fast ved livets Ord, slik at du kan glede deg på Messias' dag (Filipperne 2:16-17).

Bare brød? Timelig forsyning som dekker ethvert behov? Denne styrken du har begynt å stole på, dette såkalte «brødet», har fått deg til å henge fast i en tråd. Å holde fast i denne falske tryggheten, mye som et barn klamrer seg til sitt teppe for trygghet og fortrolighet, vil hindre deg fra noensinne å motta din fulle arv. Så lenge arvingen er et barn, er han ikke forskjellig fra en trell, enda han er herre over alt. (Galaterne 4:1)

Når du møter prøvelser, om du vanemessig håndterer striden med din egen kraft, visdom og innsikt, er det avgjørende at jeg avdekker din sanne fattigdom. Jeg befaler deg å ikke stole på din egen forstand (Ordspråkene 3:5-6), for det fører uunngåelig til beslutninger som er avhengige av din egen styrke, og dette vil aldri fungere. Jeg vil være din trygghet, og jeg vil bevare din fot fra å bli fanget (Ordspråkene 3:26).

Om jeg ønsket at du skulle være avhengig av deg selv, hvorfor ofret jeg da min Sønn? Og sannheten er at min Ånd i deg allerede har vitnet dette for deg. Likevel overser du det med ditt offer, som ofte ser ut som «å streve med å klare det på egen hånd». Jeg ønsker lydighet, ikke offer! (1 Samuelsbok 15:22)

Når du mottar åpenbaringen om at «bare brød» ikke vil bevare livet, og svært ofte må jeg ta fra deg brødet ditt for at du skal omfavne denne åpenbaringen, er alt som er igjen, min forsyning. Da blir mitt Ord din eneste kilde til næring. Mine mønstre kan ikke endres. Mitt Ord kommer foran alt annet; jeg har opphøyet mitt Ord endog over mitt navn (Salme 138:2). Betrakt det som oksygen; selv om du fremdeles kan puste på «bare brød», kommer det sanne livet fra «pusten» av mitt Ord.

Det må skje en overgang. Du skjønner, elskede, det er en forskjell mellom den som tilbringer en time med meg daglig av plikt, og den som stadig er i fellesskap med meg av kjærlighet og hengivenhet. Ja, som spedbarnet på melk, læres lydighet først, slik at sann kjærlighet kan vokse fram etterpå. Om du trenger å gå tilbake til melk, så gjør det. Selv da vil din innsats bli velsignet. Husk, jeg ønsker lydighet (tanker bundet til ærefrykt) fremfor offer (tanker bundet til byrder)!

Det er først etter at du omfavner denne åpenbaringen at du kan hjelpe andre til å motta det som er ment for dem. Så, betrakt mine ord, livets sanne delikatesser, evige delikatesser. Kom så bort med meg, min elskede, og spis av alt jeg har til deg (Høysangen 2:10).