Vakker lidelse

Likevel var det Yahwehs vilje [det behaget Yahweh] å knuse ham, og la ham lide [bære sykdom], og selv om Yahweh gjør hans liv til et skyldoffer [skyld], skal han [Yahshua] se sine etterkommere [sæd] og forlenge sine dager, og Yahwehs vilje [velbehag] skal lykkes ved hans hånd. (Jesaja 53:10)

Ja, elskede; da denne Presten [Yahshua] hadde båret fram ett offer for synder for alltid, satte han seg ved Den allmektiges høyre hånd. (Hebreerne 10:12) Han er det siste offeret, den fullstendige soningen for dine synder. Han er din livgiver og din forløsning (tillatelsen til å fornye din samvittighet til fullkommenhet). Du synes å forstå dette til tider, å faktisk leve som om du tror det; din lydighet er hvordan jeg måler dette.

Får jeg dele noe med deg om prosessen? Kanskje vil dette hjelpe deg til å utvikle et sterkere ønske om å kjenne meg, og dermed et sterkere ønske om å adlyde. I dag, mitt barn, er det «knusingen» jeg gjerne vil drøfte med deg.

Kunne jeg ha valgt en annen metode for å fullkommengjøre deg, en annen «fremgangsmåte», et annet mønster for renselse? Om jeg ønsket det, kunne jeg ikke bare ha latt min Sønn komme og undervise? Jeg kunne ha planlagt at han skulle være hos deg i mange år, endog århundrer, for å vise deg mine veier, ikke sant? Eller, kunne jeg ganske enkelt ha programmert min skapning til å adlyde meg til enhver tid? Ja, alle disse mulighetene, og flere, var tilgjengelige. Så hvorfor velger jeg da i stedet «knusingsmetoden» for å fullkommengjøre deg?

Fordi det er lidelsen som gjorde min Sønn fullkommen (Hebreerne 2:10). Og husk det [han] sa til deg: «En tjener er ikke større enn sin herre.» Om de forfulgte [ham], vil de også forfølge deg. (Johannes 15:20)

Underkjenn derfor ikke lidelsesprosessen når mønsteret viser seg i ditt eget liv. Ja, jeg sa at min Sønn var det siste offeret for synd for alltid, men jeg sa ikke at jeg ikke lenger ville bruke lidelse for å tilpasse mitt folk til deres skjebne (Jakob 1:2-4). Tvert imot; det er i lidelsen at slagget (all mental «egen» selvtillit) fjernes. «For det er blitt gitt [skjenket] dere, for Messias' skyld, ikke bare å tro på ham [Yahweh], men også å lide for hans skyld [Yahweh].» (Filipperne 1:29)

Det er i lidelsen at renhet fødes. Det er jeg som utsteder alle beslutninger, om å velsigne eller å ramme. Selv om jeg velger å bruke ondt for å beskjære deg, så la det være slik! Og vær ikke så rask til å anta at ondskapen er en «ytre kraft» og ikke et redskap for åpenbaring som avdekker det onde som bor i deg, elskede. Ja, knusingen og tukten er mine!

Hvorfor skulle min vei synes så hard? Du ville ikke synes det var grusomt om du omfavnet at mine utvalgte metoder alltid representerer ren kjærlighet, mitt barn. Ikke mer av ditt tvesinn! Regn dette som sannhet; jeg gjør bare godt for mine barns skyld, og derfor er lidelsen ment til å frembringe godt. Jeg har sagt det før; dette er et uforanderlig, alltid nærværende mønster på den smale veien til fullkommenhet.

Nå burde du tenke: «Om jeg tilpasser meg dine veier, Far, ville jeg kunne se at lidelse uunngåelig bringer hellighet inn i livet mitt, og derfor tjener til det gode for dem som er kalt etter din hensikt (Romerne 8:28). Og det ville bety at jeg burde lide vel.»

Nettopp, min elskede. Omfavn min «fremgangsmåte», min måte å gjøre ting på. Når sinnet ditt kommer til ro med slike tanker, er du forberedt til å seile mot høydene, og finne det livet jeg alltid har ment for deg. Stol på meg, du kommer dit; din lidelse sikrer det. Ja, den eneste veien til fullkommenhet er gjennom lidelse, så lid vel, elskede. Lid vel.