70 000 døde

Satan reiste seg mot Israyl, og han oppildnet David til å telle Israyl. … David sa til Den allmektige: «Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort svært ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, Yahweh Allmektig, være mot meg og mot min fars hus; men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet av plage.» (1 Krønikebok 21:1, 17)

Har du noen gang vært ansvarlig for en annens død, for ikke å snakke om 70 000 mennesker? David fordømte dem da han ga etter for fristelsen: «Satan (den motstridende viljen som er imot Yahwehs vilje) reiste seg mot Israyl, og oppildnet David til å telle (avhengighet av personlig makt og styrke) Israyl.» Oversettelse: David ble drevet av sitt eget ego («selv»-bestemmelse og selvtillit). Selv etter at han var advart (vers 3): «Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israyl?» valgte han likevel synd.

Vet dere ikke at når dere stiller dere fram som tjenere og adlyder noen, er dere tjenere for den dere adlyder; enten synden til død, eller lydigheten til rettferdighet? (Romerne 6:16) David, Israyls konge, Den allmektiges tjener, mannen etter Yahwehs eget hjerte, og hans øyensten (Salme 17:8), valgte synd.

David er velkjent for sitt utroskapsforhold med Batseba og drapet på Uria, hennes mann. Men sjelden hører vi om hans ansvar for dødsfallene til disse sytti tusen. Denne samme mannen, som gir oss slikt håp med sin oppriktige omvendelse; «Vær meg nådig; mot deg, mot deg alene har jeg syndet; skap i meg et rent hjerte» (Salme 51), var en slave under sine egne begjær, en tjener for synden. Dere er tjenere for den dere adlyder.

Tenk nå på de tusener som døde; ville du vært like tilbøyelig til å se ham som en trosgigant om en av dine kjære var et av hans ofre? Ville du fremdeles lest hans ord og blitt oppmuntret av dem? Ville du fulgt ham om han var din «konge» i dag?

Kanskje er en bedre måte å spørre på denne. Ser du det Yahweh ser? Bekjennelse: «Det er jeg som har syndet.» Og forbønn: «La din hånd være mot meg, men ikke mot ditt folk.» Eller overser du hjertet (den mentale innstillingen) og ser bare det mennesker ser, syndens konsekvenser: «Sytti tusen døde» (vers 14)?

Hvem er du til å dømme? Lengter din sanne natur etter å fordømme andre? Fordømmer du andre for at ditt «jeg» skal føle seg bedre med hensyn til deg selv?

Lær av dette, elskede. Hans ild kommer; du skal bli prøvet; du skal bli testet. Om du heller vil ha den korte versjonen av prøven, så ydmyk deg selv. Om du ser deg selv som en diamant uten feil, tre ned fra din selvlagde talerstol.

Far vet at du er en diamant i det rå, med andre ord, et stykke kull. Det trengs mye «press» for å gjøre kull om til en diamant. Presset vil «klemme» deg og avdekke det som er inni.

Vend blikket bort fra alle andres synd. Sett fokuset tilbake på deg selv. For om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt. (1 Korinterne 11:31) Om du gjør det, kan det kanskje ennå finnes håp for deg. La ham legge sin munn i støvet, det finnes kanskje ennå håp! (Klagesangene 3:29)