Selv om alt svikter

Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vintreet, oljetreets avling har sviktet, og markene ikke bar frem noen mat, saueflokken er avskåret fra kveen, og det ikke er buskap i fjøsene, likevel jubler jeg i Yahweh, jeg fryder meg i min frelses Mektige. Yahweh Den allmektige er min styrke. Og han gjør mine føtter som hindens, og lar meg gå på mine høyder. (Habakkuk 3:17-19)

Et lovprisningsoffer er det du ønsker, Å Yahweh. Det er nøkkelen til Riket, det eneste sanne Riket. Det er det eneste riket hvor Yahwehs kjærlighet bor.

Kanskje, om vi stanser opp og tenker det gjennom, om vi virkelig ønsker å avdekke mønsteret, kan vi overveie at behovet for enhver ytre tilfredsstillelse må ta slutt for at denne indre frukten skal blomstre. Er det ikke fornuftig at du får mer ære gjennom utfrielse enn gjennom jordisk overflod? Å, om vi kunne lære å omfavne dine veier, og at vår måte å tenke på kunne skifte til din måte å tenke på. Hvor mye søtere er det å vandre dine stier når vi omfavner dine mønstre.

Prøv disse for størrelse: 1. «Far, om det er din vilje, ta dette begeret bort fra meg [Yahshua]; likevel, ikke min vilje, men din, skje.» (Lukas 22:42) 2. «Han skal vokse, jeg [Johannes døperen] skal avta.» (Johannes 3:30) 3. «Min lære er ikke min [Yahshua], men hans som sendte meg.» (Johannes 7:16) 4. «For jeg har ikke talt av min egen myndighet [Yahshua]; men Faderen som sendte meg, ga meg et bud om hva jeg skulle si og hva jeg skulle tale.» (Johannes 12:49)

Så ofte oppfatter vi dine mønstre som det motsatte av det du mener. Hva mener du? 1. Når vi kjenner smerte, er du full av glede når du ser vår vekst. 2. Når vi ikke kan se enden, står du der og venter på oss. 3. Når vi ikke kan seire, fryder du deg over seieren du hadde planlagt hele tiden.

Å, om vi virkelig kunne oppfatte alle ting som gode. Måtte vi tro, slik som Shaul (Paulus), at du, Abba, aldri ville slippe dine barn.

For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken malakim [feilaktig kalt «engler»], verken makter eller myndigheter, verken det som nå er eller det som skal komme, verken høyde eller dybde, eller noen annen skapt ting, skal kunne skille oss fra Den mektiges kjærlighet, den som er i Yahshua Messias vår Mester. (Romerne 8:38-39)

«Gi oss visdom til å se slik du ser. Utvid vårt territorium, ikke av land, men av våre sinn, så vi kan kjenne hvor lett åket er og hvor lett byrden er, fordi du er vår del. Ta oss ut over, Far, til stedet hvor bare åndsmennesket bor; ta oss til en ny bevissthet, til en ny dag. Plant i oss det som Habakkuk opparbeidet, denne alltid nærværende gaven i hans liv, lovprisningsofferet. Selv om alt synes tapt … 'likevel jubler jeg i Yahweh, jeg fryder meg i min frelses Mektige.' Vær så snill, Yahweh, før oss til det stedet.»