Dårlig lære; dårlig sinn!

Alt betyr noe; ingenting er meningsløst. Selv de tingene du kanskje tror er meningsløse, har en hensikt. Med det sagt, må hensikten med alle ting avdekkes av hans Ruach (Ånd-pust-sinn).

Av denne grunn er du instruert [befalt] til å: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» (1 Timoteus 4:16)

Så hva er din lære om «å bli frelst»? Hva ved ditt liv og din lære bør du følge nøye med på? Hva er frelse? Frelse er et sinn frelst til absolutt hellighet, utarbeidet i den timelige verden, og skal ikke, men blir ofte forvekslet med gjenløsning (den frie gaven du IKKE GJØR noe for å fortjene).

Hvis ditt liv og din lære er rene, vil dine tanker fortelle deg at frelsen ennå ikke er oppnådd, og derfor må den «arbeides ut [utøves i hver tanke] med frykt og beven.» (Filipperne 2:12) Dårlig lære vil få deg til å si ting som: «Jeg ble frelst den….,» og du vil overbevise deg selv om at det er slik.

Frelst betyr at du har oppnådd ett sinn med Yahweh, hans Sønn og Ånden. Hvis du hevder å være «frelst», hevder du å vandre med Den allmektiges sinn. Ja, et fullkomment sinn er befalt, og derfor lovet og tilgjengelig for Yahwehs sønner og døtre, slik det er sagt: «Vær fullkomne [hellig sinnet] slik jeg er fullkommen!» (Matteus 5:48)

Dette betyr å ikke lenger ha bevissthet om synd (Hebreerne 9:14); det betyr å ikke lenger ha evnen til bevisst å adlyde det gamle «jeg-et», mens man samtidig fullt ut erkjenner at det gamle jeg-et en gang styrte hver tanke.

De modne har ikke noe problem med å erkjenne at de ennå ikke er frelst, men snarere er gjenløst for å bli frelst. Og slik går det til at de umodne vil hevde at «frelsen» er fullført i dem, selv mens sinnet deres, og dermed handlingene deres, fortsatt er gjennomsyret av kjødelighet.

La det ikke sies om deg, elskede, at du fortsetter i synd (ufullkomne tanker) og likevel hevder å være frelst. «Den som holder ut til enden, skal bli frelst.» (Matteus 24:13)