Kampen er vunnet

Yahweh, det er ingen som deg til å hjelpe de maktesløse mot de mektige. Hjelp oss, Yahweh vår Mektige, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått imot denne veldige hæren. Yahweh, du er vår Mektige; la ikke bare dødelige seire over deg! (2 Krønikebok 14:11)

Hvordan kunne seier ikke feires, selv nå? Og hvordan kan du i den prosessen anse et tap som en feil? Vår Skapers suverenitet krever at alle kamper er hans. Vi forkynner: «Kampen tilhører Yahweh.» (1 Samuelsbok 17:47)

Vi kaller ham universets Konge; og vi tilskriver ham hans rettmessige tittel «Jeg Er», likevel har vi frykt. Vi tviler mens vi lurer på hva mer som kan bli tatt. Vi tenker ofte på Job som den modige, og glemmer den mest avgjørende delen av hans historie; han omvendte seg og lovpriste Yahweh etter tapet sitt (Job 42:5-6). Han erklærte: «Yahweh har gitt, og Yahweh har tatt.» (Job 1:21)

Skriftene lærer oss at det vi mister, er ment å gå tapt, og det vi vinner, er kun velsignet dersom det kommer i samsvar med vår Skapers vilje. Hvis vi stoler på ham for kampen, må vi akseptere at tap er like verdifullt og fullkomment som vinning.

Beskjæring innebærer ofte forfølgelse. Men selv da er kampene vi møter, sannelig ikke våre å kjempe. Hvis dette er sant, OG DET ER DET, kan ingen fiende seire over oss.

Beskjæringen vi opplever som resultat av forfølgelsen, er egentlig ment å kvele den indre kampen vi kjemper mot Yahweh. Det stemmer; det meste av vår smerte (sinnets strid) skyldes vår kamp mot vår Skaper, ikke våre antatte fiender.

Med denne nye forståelsen, la oss være fornøyd med at han tar det han tar og gir det han gir. Ha et takknemlig hjerte (sinn) uansett situasjon. Han vet best hva som er overflødig og hva som ikke er det. Hvis vi skal stole på ham, må vi gå hele veien. Alt mindre er bare lunken tro, og det gjør vår Skaper kvalm. (Johannes' åpenbaring 3:16)