En tjeners bønn

Å, Suverene Ene, Du har begynt å vise Din tjener Din storhet og Din sterke hånd. For hvilken elohiym (styrke eller makt) finnes i himmelen eller på jorden som kan gjøre de gjerningene og mektige verkene Du gjør? Jeg ber, la meg gå over og se det gode landet bortenfor Jordan, det fine åslandet og Libanon. (5 Mosebok 3:24-25)

Far, jeg vet jeg er under Ditt åk (Les Klagesangene 3:27-39). Din tunge hånd er over meg. Din tuktende ris er rask og presis. Jeg har opplevd en død og biter av et nytt liv, alt på en gang. Så mye har blitt rystet. Sorg og glede har blitt flettet sammen.

Som havørnen ved førti år som kaster nebbet, klørne, fjærene—alt; all jordisk kraft og ære tilsynelatende tapt. Jeg var også førti da Du førte meg hit, Far, for å kaste alt. Moses var også førti da Du førte ham ut, og David også, for å bli konge over hele Israyl.

I livets neste sesong erstatter ørnen alt som gikk tapt. Skapningen fornyes fullstendig. De neste førti årene er dens beste. Moses? David? Ja! Og hva med meg, Far?

Er vingene mine fulle igjen, Far? Hva med klørne mine (evnen til å gripe hellige forskrifter)? Jeg kjenner Din kraft, men er det kraften til en som er fullstendig fornyet? Jeg forvandles daglig, men når er det nok?

Mitt rop: «Far, er dette åket fortsatt tungt over meg? Er jeg fortsatt under Din tuktende ris, med Ditt ansikt vendt bort fra meg? (Klagesangene 3:7-9) Har jeg lært min lekse (mine lekser)? Er det mulig jeg går fullstendig glipp av det? Jeg trenger å vite at jeg er til behag for Deg. Det er alt som betyr noe. Det er alt som betyr noe!

Jeg vil rope ut som Moses. «Du har begynt å vise Din tjener Din storhet og Din sterke hånd. For hvilken elohiym finnes i himmelen eller på jorden som kan gjøre de gjerningene og mektige verkene Du gjør?»

Far, jeg lengter etter å sette føttene mine på det gode landet. Din melk er substansen i min sjel; Din honning er sødmen i Din stemme i meg. Om jeg har behaget Deg, om Du har vendt Deg tilbake til meg, gjør disse ordene til mine. «Du har begynt å vise Din storhet, og Din sterke hånd er tydelig; Dine mektige verk er ubestridelige.» Kom, Abba.