Yahshua, deg, handling!

«For alt som ikke er av tro, er synd.» (Romerne 14:23)

Ordet «av», brukt for å beskrive det som skjer på grunn av tro, er en grov underoversettelse av preposisjonen her. Det er ikke feil; det gjør bare ikke troens kraft rettferdighet. Noe mer håndgripelig, enda mer grunnleggende, må utdypes.

Alt som ikke er født av tro; går ut fra tro; kommer ut fra tro innvendig; er ikke resultatet av tro; fra tro innenfra og utover, eller stammer fra tro, er synd! Tro må være opphavet. Kjenner du det nå? Det som blir sagt, er at alt som ikke forankrer seg i dypet av sin kilde, i dette tilfellet tro, og deretter strekker seg ut for å skape sin virkning, er synd. Har ikke det mer bitt enn «av»?

Hva sier Du til oss, Far? At alt som ikke frembringes gjennom Yahshuas liv som virker i meg, er syndig? Under dette mandatet kan jeg forstå hvorfor Du ville si til menn som hevder å kjenne Deg: «Gå bort fra Meg!» (Matteus 7:22-23)

Hver tanke, og hver handling som følger av den tanken, må ha sitt opphav i tro. Far, dette betyr at hver eneste ting noen tenker, og deretter handler ut fra, må følge dette mønsteret: det oppstår i tankene våre; så må vi måle det mot Yahshuas ord og liv; så lander det ved våre føtter (mental stabilitet i loven) for endelig godkjennelse, som lar oss handle. Slik ville et liv se ut om hver handling kom fra sitt tiltenkte opphav.

Tro vises ved at vi etterligner de gjentatte mønstrene i Yahshuas liv; vi skal stå til ansvar for hvert ord vi taler (Matteus 12:36). Det bekrefter hvorfor hver tanke må rette seg etter denne åpenbaringen. «Av hjertets (sinnets) overflod taler munnen.» (Matteus 12:34-35)

Vil du ikke bli med hver og en av oss i denne bønnen? «Å, Far, kunne Du, gjennom Din Sønn, plante dette i mitt hjerte og min sjel som et vedvarende mønster? Dette er virkelig sinnets forvandling.

Hellige Ånd, jeg vet Du bor med både Far og Sønn, og det er med Din veiledning jeg vil oppnå dette mønsteret av tanke og handling. Denne sannheten må trenge inn i mitt sinn for at mine handlinger skal være rette. Bare ved Ånden i mennesket kan dette gjøres.

Jeg underordner meg mønsteret, Far. Brenn det inn i meg. Om jeg gjør opprør, brenn det inn likevel. Livet mitt er Ditt, Far; ta det! Ja, jeg vil ha dette sinnelaget i meg. Jeg vil følge mønsteret, for det er troen Du ga meg som uansett fullbyrder dette. Storsinnet er Du sannelig.»