Er Han ditt alt?

En mann i fengsel og hans Skaper [en seksti sekunders samtale]: Far, jeg vet at Ditt Ord lærer at Du er mitt alt. Det sier at Du kommer først og alt annet kommer etter Deg. Det innprenter dypt i sjelen min at Du alene er min fred, min glede og min kraft.

Ditt Ord forteller meg at uansett hva som skjer, så lenge jeg alltid har Deg fremst i hver tanke, vil min fred, glede og kraft aldri avta. Tvert imot vil jeg oppleve økning av alle disse løftene. Dette er hva Du mente da Du sa: «Alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Den allmektige!» (Romerne 8:28)

Mens jeg stirrer på bildet av min kone og mine barn som jeg har i cellen min, sier jeg til meg selv: «Dette skulle bety at om jeg mistet dem, eller ble skilt fra dem over lang tid, ville alt likevel være «godt», og jeg ville fortsatt kunne leve i fylden av Din glede.» Far, tilgi meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Vær så snill, ikke la meg lære det på den måten.

Far, midt i å bli revet mellom Din virkelighet og illusjonen jeg godtok som sannhet så lenge, ber jeg om Din nåde slik at jeg kan oppleve en fred som overgår all forstand. Og jeg ber om Din miskunn og tilgivelse for å ha foretrukket min illusjon fremfor Din sannhet.

Nå, i et edruelig øyeblikk, spør vi dere som kanskje har innesperret dere selv i deres eget sinns fengsel: «Hva er du redd for å miste? Er Han ditt alt?» Du ville vite at Han er det, hvis du hadde freden, gleden og kraften å vise til det. De er fruktene av lydighet mot Hans Ord, elskede.

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønner og påkallinger komme frem for Den allmektige med takksigelse; og freden fra den mektige Ene, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter (sinn) og sjeler gjennom Yahshua Messias. (Filipperne 4:6-7)