Ikke ett skritt til

Fra den tid begynte Yahshua å vise disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem og lide mye av de eldste, overprestene og de skriftlærde, og bli slått i hjel og oppreist på den tredje dagen. (Matteus 16:21)

Slik det var med Yahshua, Messias, slik er det også med deg. Far har fastsatt antallet av et menneskes dager; han har bestemt tallet på hans måneder og satt grenser for hans liv som han ikke kan overskride (Job 14:5).

Selges ikke to spurver for en skilling? Og ingen av dem faller til jorden uten din Fars vilje. Men til og med hårene på hodet ditt er alle talt. Vær derfor ikke redd; du er mer verdt enn mange spurver. (Matteus 10:29-30)

Yahweh har herredømme over alt liv. Dette er et uforanderlig mønster. Det er ikke bare slik at han har fastsatt din begynnelse og din ende, men han har også ordnet alt som ligger imellom. Det krever alvorlig åndelig ettertanke bare å vurdere, langt mindre gripe, den virkeligheten at hver eneste side ved livet ditt var forhåndsgodkjent før du ble skapt fysisk.

Du erklærer kanskje villig din store anerkjennelse av Fars suverenitet i Yahshuas liv, «at han måtte dra til Jerusalem for å lide …». Eller til og med din anerkjennelse av at ikke engang «en liten fugl kunne falle til jorden uten Fars vilje». Men er det likevel en avstand, en tilslørt fornektelse av at det samme er sant når det gjelder Yahwehs suverenitet i ditt eget liv?

Han skapte deg for et bestemt formål, og når det formålet er fullført, vil du være «ferdig». Yahshua kjente en slik fortrolighet. Kan du forestille deg et liv så nært forbundet med Far at når hans hensikt med livet ditt er oppfylt, ville du erklære: «Det er fullbrakt [oppfylt, fullendt]!» (Johannes 19:30) Ja, Yahshua kjente en slik fortrolighet.

Denne fortroligheten ble født av hans stadige ettertanke: «Ikke min vilje! Ikke min vilje! Ikke min vilje.» Dette sikret at bare hans Fars vilje (Yahwehs tanker og ideer) skulle ha plass i hans sinn, og at han bare ville handle ut fra dem alene. «Jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Far gjøre; for det han gjør, det gjør også Sønnen på samme måte.» (Johannes 5:19) «For jeg har ikke talt av min egen myndighet; men Far, som sendte meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.» (Johannes 12:49)

Og til slutt, det er et kraftfullt redskap som Yahshua ofte var avhengig av. Han trakk seg tilbake til øde [ensomme] steder for å be (Lukas 5:16). Og det han gjorde der, var å vente; han handlet aldri på egen hånd. Han ventet til han hørte Fars røst, og han vandret slik Far talte, og hvis Far tidde, ville han ikke ta ett skritt til.

Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Kan du?

Vår sjel venter på Yahweh;
han er vår hjelp og vårt skjold.
For vårt hjerte [forstandens sete] skal glede seg i ham,
fordi vi har satt vår lit til hans hellige navn.
La din miskunn, Yahweh, være over oss,
slik vi setter vårt håp til deg.
(Salme 33:20-22)