Profeter vet ikke

Fortidens profeter deler ett felles kjennetegn. De var alle Yahwehs talsmenn, kalt til spesifikke oppgaver. Yahweh, som kjenner enden fra begynnelsen, inspirerte profetene til å tale bestemte ord, ordene fra Hans hjerte.

Noen profeter var innenfor, og kalte folket til å gå ut sammen med dem; noen var allerede utenfor, og kalte folket til å komme ut. Det felles kjennetegnet var at de alle hadde et ord fra Yahweh med et bestemt formål; det var å føre det utvalgte folket bort fra der de var, til der de skulle være. Svært ofte var det advarende ord, som formante folket til omvendelse. Med andre ord kalte de folket til å bevege seg bort fra synd og mot rettferdighet, til å vende tilbake til Yahweh.

Profeter advarer folket og minner dem senere om at de ble advart. Dette gir ikke rom for unnskyldninger!

Personifiseringen av det forbilledlige profetiske kallet finnes i Yahshua Messias' liv. Han ble fullendt gjennom lidelse (Hebreerne 5:8) og ble lydig til døden (Filipperne 2:8). Han holdt seg i fullkommen overensstemmelse med Faderens vilje ved alltid å forsake Sin egen. Han gjorde bare det Han så Sin Far gjøre (Johannes 5:19), og talte bare det Han hørte Sin Far si (Johannes 12:49). Dette ga fullkommen klarhet til hvert ord og en absolutt visshet om at hvert ord Han talte, ville frembringe nøyaktig det Hans Far ønsket.

«Tror du ikke Jeg kan be Min Far, og Han vil straks sende Meg mer enn tolv legioner Malakim? Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at det må skje slik?» (Matteus 26:53-54)

Dette ville sikkert ha vært lettere for Yahshua. Men den fullkomne profetens kall er motsetningen til selvrealisering, det motsatte av ønsket om selvoppfyllelse. Han kalte ikke ned beskyttelse, fordi Han ikke ville tale eller gjøre noe annet enn Sin Fars vilje. Dette er oppskriften på syndfrihet, den fullkomne profeten!

I dag blir du overrakt en nøkkel. Yahshua Messias er modellen for en profet i Sin fullkommenhet. Alle andre har noe felles; de var ufullkomne. Og de ville aldri hevde å være profeter, elskede. De ville være ekstremt nervøse for oppgaven, alltid avmålte, og aldri selvsikre. De ville aldri føle seg tilstrekkelige i seg selv, å, så ydmyke. En stille, ydmyk ånd ville rå i dem.

«Hvordan skulle jeg i det hele tatt kunne være i stand til å bringe frem Hans ord?» Ydmykhet er nøkkelen. Den aktiverer Yahwehs kraft. Slipp den aldri.

Hvilke profeter har vi blant oss i dag? Er du en profet? Hvor mange selvutnevnte profeter fører faktisk sauene bort fra Faderens vilje, og lærer imot Hans bud? Hvor mange ville heller at du skulle høre deres stemmer enn Hans? Et ord fra Yahweh til disse falske profetene: «De skal utryddes fra din midte.» (5 Mosebok 13:1-5)

Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. For sannelig sier Jeg dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det. (Matteus 13:16-17)

Lytt nøye, elskede. Vi er i den siste sesongen av jorden slik vi kjenner den. Vær trygg på at nettopp de som faller under tittelen «falsk profet», vil være høylytte, brautende og helt sikkert «selv»-sikre. De vil ikke ha noe problem med å erklære: «Jeg er en profet av Gud!»

Dette i seg selv er ditt indre varsku, og din indre forvissning om at de ikke skal lyttes til. Sanne profeter trenger aldri å erklære at de er profeter. Vær velsignet, for dine øyne ser og dine ører hører.