Disse «ubetydelige» tingene

La ingen råtten tale [stygt eller besmittende språk, ei heller onde ord eller usunn eller verdiløs prat] [noensinne] gå ut av din munn, men bare det [som blir sagt] som er godt og gagnlig for andres åndelige fremgang [oppbyggelse], slik det passer til behovet og anledningen, så det kan være til velsignelse og gi nåde [Yahwehs godhet] til dem som hører det. (Efeserne 4:29)

«Råtten», som i råtten tale, er i dette tilfellet et bestemmende ord (et adjektiv) som beskriver tingen, altså «typen» språk eller tale. Dette er skitne, stygge, ukjærlige, råtne, unyttige, upassende, dårlige, illeluktende og verdiløse ord. Og ja, dette er absolutt en presis beskrivelse av budet.

Men la oss innta et litt annet perspektiv, og i stedet for å beskrive tingen, «talen», la oss snakke om handlingen i det som skjer. Vi minnes Jakob 2:18, der vi lærer at det ikke er å bare beskrive troen som gir kraften, men at kraften ligger i handlingen, i det å gjøre. Det hebraiske perspektivet ligger alltid i det å gjøre.

«Hør, Israyl! Yahweh er vår Mektige, Yahweh er én! Du skal elske Yahweh, din Mektige, av hele ditt hjerte [sinn, vilje, hensikter, følelser] og av all din styrke.» (5 Mosebok 6:4-5) Det hebraiske «Hør» betyr å lytte og adlyde, å høre ordene og deretter vise seg lydig mot dem. Handlingen er der kraften ligger!

La oss derfor se på nytt på begrepet «råtten», denne gangen fra et hebraisk handlingsperspektiv. Hva er kraften i de råtne ordene, ikke bare den saftige beskrivelsen av hva råtne ord er? Ordene er ikke bare stygge og unyttige; de har en kraft som utløser forråtnelse, råte, verking, bortsvinning, smelting, avtakelse og oppløsning; de forårsaker et fall. Det er ikke bare at disse dårlige ordene kommer fra leppene; det er at de skaper død!

Død og liv er i tungens makt, og de som gir seg over til den, skal spise dens frukt [til død eller liv]. (Ordspråkene 18:21)

Igjen minnes vi Jakob. Slik er også tungen et lite lem, men skryter av store ting. Se hvor stor en skog en liten ild setter i brann! Og tungen er en ild, en verden av urett. Tungen er satt blant våre lemmer slik at den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv er den satt i brann av helvete … Den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift. (Jakob 3:5-6, 8)

Råtne ord forårsaket fallet! «Har Den høyeste virkelig sagt at dere ikke skulle spise? Dere skal slett ikke dø! Kvinnen Du ga meg! Slangen forførte meg!» (1 Mosebok 3:1, 4, 12, 13)

Adam i oss vet at det bare trengs én feilaktig tanke for at hele skredet skal starte. Falne tanker etterfølges av falne ord, som går forut for falne handlinger. De utløser forråtnelse, råte, verking, bortsvinning, smelting, avtakelse og oppløsning av alt rundt seg. Råtne ord setter i gang et ødeleggelsens skred. Det sinnet tenker, bekjenner tungen, og den fysiske verden adlyder.

Død og liv er i tungens makt, og de som gir seg over til den, skal spise dens frukt [til død eller liv]. Dette er et mønster uten ende som må forstås og håndteres.

Med aksept av denne hellige standarden følger den uunnskyldelige virkeligheten at det ikke finnes tomme tanker, ubetydelige ord eller uviktige uttalelser. Det er bare det fordervede «jeg-et» som lar deg tro at tanker og ord er ubetydelige ting. «Så lenge jeg ikke myrder eller driver hor, er jeg god.» Men hvis du hater din bror i hjertet (sinnet) eller kaller ham en dåre, har du allerede myrdet ham. Hvis du kler av den kvinnen med øynene eller kommer med lystne kommentarer, har du allerede drevet hor i hjertet ditt (Matteus 5:21-30).

Det finnes ingen tomme tanker, ubetydelige ord eller uviktige uttalelser. En stor pris ble betalt for å frelse sinnet ditt. Det finnes ikke noe verre enn å bagatellisere hva det offeret betydde for Yahweh. Å gi deg selv rom for en slurvete tunge er som å tråkke Hans Sønn under fot og regne Hans utgytte blod som noe alminnelig (Hebreerne 10:29). Det ville vært bedre om du aldri var født, enn å leve som om dine tanker og ord ikke betyr noe for Ham.

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Den høyestes munn. (Matteus 4:4) Dine ord har, som Hans, makten over liv og død. Hvorfor ikke velge livet?

Ezekiyl profeterte til de tørre benene: «Hør Yahwehs ord!» Og de ble levende og reiste seg opp på føttene, en overmåte stor hær (Ezekiyl 37:4-10).

Hver tanke betyr noe, elskede, og nå bør det være tydelig at hvert ord som kommer fra disse tankene, også betyr noe, hvert eneste ord. Så tenk liv, og tal deretter liv!