I dag

I dag: «I dag, om dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.» (Hebreerne 3:15) Dette vil hjelpe deg, elskede. Yahweh har allerede fortalt deg at det ugjenløste «kjødelige sinn» alltid vil stå i fiendskap mot Hans guddommelige sinn (Romerne 8:7).

«Så, hvis det kjødelige sinn aldri vil oppfatte Hans sinn, hvordan kan jeg da glede meg?» spør du kanskje. I dette strålende spørsmålet, som bare kan oppstå fra et fornyet sinn, ligger nøkkelen til å forstå svaret.

Det er ikke ved din egen intellektuelle forståelse, heller ikke ved menneskelig makt, at du kan glede deg. Det kjødelige sinn kan aldri glede seg. Men som en av Yahwehs gjenløste trenger du ikke lenger identifisere deg med det kjødelige sinn.

Hvordan kommer du dit? Veien er å avta! Ditt «jeg» vil alltid stå i fiendskap mot Yahweh, ettersom det (det ugjenløste sinn) alltid ønsker å øke sin innflytelse og sitt domene.

«Far, la meg avta, og la det være Din Ånd som lovpriser og gleder seg i og gjennom meg.» Dette er den tankegangen som styrer samvittigheten til de virkelig gjenløste.

Et gjennomgående mønster gjennom Skriften, fra «I begynnelsen» i 1 Mosebok 1:1, til «Så være det» i Johannes' åpenbaring 22:21, er det gjenkjennelige mønsteret i den gjentatte advarselen om å «miste» seg selv.

Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv [det kjødelige sinn] for Min skyld, skal finne det [det guddommelige sinn]. (Matteus 10:39) For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden [kjødelig glede], men mister seg selv [det guddommelige sinns potensial] eller går fortapt? (Lukas 9:25)

Likevel, for mange kommer deres erklæring «jeg tror, og derfor gleder jeg meg» frem med en selvgod stolthet, som om det fantes noe godt nok i dem til å inspirere en slik erklæring. Arrogansen roper rett og slett «jeg». Tvert imot er det bare «Messias i deg» som kan glede seg og fryde seg; enhver annen påstand lyder av «jeg».

Hvorfor kan da sinnet, på vei mot å uttrykke sin fulle gjenløsning, lovprise og glede seg? Fordi når Åndens (Ruachs) iboende nærvær har begynt, møter syndens bevissthet (Hebreerne 9:14) en motstander ansikt til ansikt; den har ikke lenger «uhindret» rett over seg selv.

Denne tanken utdypes videre i Romerne 8:5-9: «For de som lever etter kjødet, har sinnet vendt mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, mot det som hører Ånden til. For å ha kjødelig sinn er død, men å ha åndelig sinn er liv og fred. Fordi det kjødelige sinn er fiendskap mot Den mektige; for det er ikke underlagt Den mektiges lov, og kan heller ikke være det. De som er i kjødet, kan derfor ikke behage Den mektige. Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, dersom Den mektiges Ånd virkelig bor i dere.»

Dette er dagen Yahweh har gjort, la oss glede oss og fryde oss over den. (Salmene 118:24) Med andre ord, dette er dagen Yahweh har gjort; og bare de gjenløste kan fryde seg over den.