Jeg ser druer

Les 5 Mosebok 1:19-46: Israyls nektelse av å gå inn i landet og straffen for deres opprør! Og nå, et guddommelig sinns perspektiv.

Landet (tenk enkelt) Jeg lovet deg, er godt; men du må gå inn og innta det (gaven av guddommelig bevissthet). Jeg kjenner amorittene (tilbøyeligheten til å opphøye ditt «jeg») og anakittene (fristelsen til å opphøye den materielle verden) i ditt liv. Og det er Jeg (det guddommelige sinn) som skal beseire dem begge.

Frykt ikke, og la deg ikke så lett overtale til ulydighet mot det Jeg har kalt deg til å gjøre. Ikke nøl et øyeblikk lenger, for Min vrede er en fortærende ild.

Har Jeg ikke allerede åpenbart at dine krigsvåpen ikke er kjødelige, men mektige i Meg til å rive ned festningsverk (2 Korinterne 10:4)? Viste Jeg ikke at din tro ikke skulle stå i menneskers visdom, men i Min kraft (1 Korinterne 2:5)? Hvis Jeg sier deg å gå, må du gå med det samme!

Jeg har gjort i stand et sted for deg, et land som flyter av melk (åndelig substans i tanker) og honning (søte tanker). Jeg reiser med den indre mystikkens skyer og med den guddommelige dommens ild, og Jeg lover å beskytte deg på reisen din.

Ingen kan røre deg uten Min vilje, for du er paktens barn (den guddommelige sinns gave), og Mitt ord er Min trofasthet. Jeg vil ikke svikte deg; gjør nå din del, og åpenbar Meg for verden (menneskets falne sinn).