Et høyt kall i sannhet

Det er så avgjørende at det mentale bildet du skal forestille deg, best beskrives som «umiddelbart katastrofalt». Det er tanken om at enhver byrde du opplever, først og fremst rammer deg personlig, ditt sinn og tapet av din fred og glede, i stedet for hvordan den påvirker din lydighet mot Yahwehs bud. Meditér et øyeblikk over dette begrepet.

Vurder nå dette: selve det faktum at du opplever en byrde, er i seg selv ulydighet. Og den forestående katastrofen er at du ikke ser det. Det er avgjørende at du tar imot dette.

«Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For Mitt åk er godt, og Min byrde er lett.» (Matteus 11:28-30) Han har tatt dine byrder; enhver du selv holder fast på, er ulydighet. Enten du kjenner deg tynget for andre eller for deg selv, er ethvert åk du forsøker å bære, ikke fra Ham.

Vurder nå krenkelser. Opplever du krenkelse fordi du dypest sett ønsker at bare Yahweh skal opphøyes, eller er det personlig? For eksempel: hvis din ektefelle er i et utroskapsforhold, hvem er du tynget for? Er det en personlig fornærmelse; handler det om ektefellen din; eller handler det om Yahwehs rettferdighet?

Å avgjøre denne saken er avgjørende for at du skal begynne å utvikle et standhaftig, urokkelig sinn, et sinn som ikke lar seg krenke! (Se «Ukrenkelig»: Suffer Well andakt nr. 295)

Du gjør klokt i å tenke over, og du kan bli overrasket, hvor lite du bryr deg om at alle syndige krenkelser først og fremst er en avvisning av Yahweh. I stedet, hvis du tar imot avvisningen eller krenkelsen, betyr det at du anser deg selv som «mer verdig» enn den som krenket. Men det er bare Én som er verdig til å motta krenkelsen på Faderens vegne. Verdig er Lammet som ble slaktet (Johannes' åpenbaring 5:12)!

Neste gang du fristes til å bli krenket, spør deg selv: «Er jeg krenket over dette for Din skyld, Far, eller for min egen skyld?» Dette er en avgjørende vurdering å gjøre ved hver krenkelse. «Er det min personlige og selvoppfattede ‘rett’, eller er det bare Yahweh som har rett?»

Og hva skjer da når du begynner denne omprogrammeringsprosessen, denne endringen av din bevisste atferd? Når du erkjenner at bare Han har førsterett til ALLE krenkelser, og du underordner deg denne rangordenen, vil du finne at belønningen din er lindrende, fredfull, forbundet, ærbødig, stille og vakker utover alt du noen gang har opplevd.

Ingen krenkelse, elskede. Bli ukrenkelig. Krenkelser vil komme (Matteus 18:7), men du behøver ikke å ta imot dem. Jeg selv strever alltid etter å ha en samvittighet uten anstøt for Den allmektige og mennesker. (Apostlenes gjerninger 24:16) Et høyt kall i sannhet, elskede, et høyt kall i sannhet.