De rettferdiges veier

«For rettferdighetens sak skal vende tilbake til de rettferdiges veier, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den.» (Salmene 94:15)

Rettferdiggjørelse har bare én kilde, Yahshua Messias. Rettferdiggjort: å være rett; å gjøre rett. Og hva var Han sendt for å rettferdiggjøre? Hans hensikt var å vende barnas hjerter (sinnelag) tilbake til Faderen. (Lukas 1:17 fra Malaki 4:5-6) Han skulle rettferdiggjøre sinnet ditt!

Hvor ofte formante Han ikke: «Dere har hørt det er sagt … men Jeg sier dere …» I Bergprekenen, Matteus 5-7, presenterer Yahshua Seg Selv som den store forandringsagenten. Men var det Hans Fars lov eller profetenes ord Han kom for å endre? Aldri i verden!

Tvert imot sa Han: «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» (Matteus 5:17) Oppfylle? Nei, ikke gjøre dem for deg, men heller fylle dem med sin fulle mening. Med andre ord kom Han for å rette opp din feilaktige tenkning om dem. Han var agenten som kom for å endre paradigmene i sinnet ditt, ikke sannheten i Hans Fars ord.

Hans undervisning avslørte feilaktige tankemønstre som mennesker lærte av andre mennesker og deretter anvendte på sitt eget trossystem. Ofte kom bedraget fra bevisst villedning; andre ganger var det bare uvitenhet. Jeg tror det moderne uttrykket for slik vranglære er RELIGION. Yahshua er den fremste antireligiøse læreren som, gjennom all sin undervisning, gjentok ett overordnet tema: «Ikke deres tanker; ikke deres vilje; men bare Faderens vilje!»

I Hagen (det beskyttende tankeriket kontrollert bare av Yahweh) fikk den første Adam bud, ikke valg. «Spis av disse trærne, ikke av det ene!» Mennesket var aldri ment å «tenke» selv. Fallet kom da Adam trodde han hadde fått et valg til å gjøre noe annet enn det som var befalt.

Lytt svært nøye, elskede: Hvis alt i hagen var i sin fullkomne tilstand (mentalt, selvsagt) før fallet, var det å «velge» å gjøre noe annet enn det som allerede var befalt, ikke mindre enn et forsøk på å endre fullkommenheten! Du gjør det samme når du «velger» din egen vei («jeg-et»). Du ønsker og forsøker å «legge til» eller «ta fra» det som allerede er fullkomment. I bunn og grunn tenker du: «Jeg kan gjøre det bedre enn Hans fullkommenhet!» Denne samme feilaktige tenkningen er det du kanskje kaller «fri vilje».

Lytt nøye! Din grådige lengsel og din voldsomme beslutsomhet etter fri vilje er i virkeligheten en opprørsk beslutsomhet etter en vilje atskilt fra Faderen. Din motstand mot denne virkeligheten er svært sannsynlig grunnen til at du gang på gang vender tilbake til ditt eget spy.

Nå har vi kommet dit at det er tid for voksenprat. Dere er ikke lenger spedbarn som lever på melk, men lengter nå etter fast føde. De umodnes lærdommer må vike for dyp åndelig substans. (Hebreerne 5:12-14)

Men Den mektige har åpenbart [sin skjulte visdom] for oss ved sin Ånd. For Ånden gransker alle ting, ja, også Den allmektiges dybder. For hvilket menneske vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Den mektige, uten Den mektiges Ånd. Men vi har ikke fått verdens ånd, men Ånden som er fra Den allmektige, for at vi skal kjenne det som Den mektige i sin nåde har gitt oss. Dette taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med det som Den hellige ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men det sjelelige mennesket tar ikke imot det som hører Den mektiges Ånd til, for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, for det bedømmes åndelig. Men den åndelige bedømmer alt, men han selv blir ikke rett bedømt av noen. For «hvem har kjent Yahwehs sinn, så han kan lære Ham?» Men vi har Messias' sinn. (1 Korinterne 2:10-16)

Og nå gir salmen så mye mer mening! «For rettferdighetens sak skal vende tilbake til de rettferdiges veier, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den.» (Salmene 94:15) Den som er åndelig, bedømmer alt, men han selv blir ikke rett bedømt av noen.