Frelsens beger

«Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle ditt navn, Yahweh.» (Salmene 116:13) Begeret, en beholder som holder noe samlet, men billedlig, en del av noe. En del av frelsen; hvorfor bare en del?

Hva er denne frelsen? På hebraisk betyr det utfrielse, helse, hjelp, frelsende helse, velferd og fremgang. Den greske forestillingen om frelse peker på det samme: velferd, fremgang, utfrielse, bevaring og trygghet. Påfallende fraværende er ordet gjenløsning. Likevel blir dette frelsens beger så ofte misforstått, og dets sanne betydning så lettvint byttet om med gjenløsning.

Gjenløsning tegner derimot et helt annet bilde på begge språk. Gjenløsning betegner den utfrielsen som skjer ved betaling av en løsepenge. Du kan ikke gjøre noe med det gjennom egen innsats, egne ønsker eller egne evner. Et helt annet bilde enn erklæringen: «Jeg vil løfte frelsens beger.»

Denne slurvete bruken av språket støtter en skjør (løs sand) lære, som uunngåelig fører til en identitetskrise for dem som praktiserer den. Hvordan kan en skjør lære skape identitetsproblemer? La oss se på hva som blir sagt, og hvordan feilen får den sandgrunnen du har bygget ditt håp på, til å skjelve. Denne ustabiliteten splitter sinnet, som ikke klarer å forene visshet om at gjenløsningens pris ble betalt én gang for alle, med usikkerheten som skapes av stadig skiftende ytre omstendigheter som ser ut til å kreve stadig nye offer.

Du har hørt det sagt; du har sagt det selv: «Å, jeg ble frelst den…», eller «Når ble du frelst?» Denne skjøre læren antyder at du allerede er «frelst», men blir så umulig motsagt av skriftsteder som: «Arbeid på deres frelse med frykt og beven.» (Filipperne 2:12) Elskede, et hus (summen av tanker) i strid med seg selv kan ikke bli stående (Markus 3:25). Et delt hus har identitetsproblemer.

Dette er nok et veiskille i din åndelige modenhet. Frelsens «hva og når» er så avgjørende for din mentale stabilitet og din åndelige styrke. Ingen glatt, billig nåde, men i stedet en glødende overbevisning.

Begeret er den intellektuelle evnen til å motta og tyde åndelig visdom i din samvittighet; tildelingen av overnaturlig intuisjon lagt inn i dine tanker, en stadig voksende del. Men du må huske at den vokser ut fra en glødende lengsel etter den. «Jeg er frelst» er ikke den glødende lengselen, elskede. «Jeg er gjenløst, og jeg arbeider på min frelse med frykt og beven» — det er det!

Overvei å stille dette spørsmålet til den neste som forteller deg at de er frelst: «Om du er frelst, betyr det at din del er full, at du har nådd syndfrihet, ikke sant?» Det er nøyaktig hva frelse er; det er et sinn som ikke synder mer! Et frelst sinn, et fullkomment sinn, et hellig sinn, frelsens fulle beger! Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. (Matteus 24:13)