Én opphavsmann og fullender

«Vi ser på Yahshua, han som er troens opphavsmann og fullender …» (Hebreerne 12:2) Hvert ord teller, elskede. Vær sen til å tale og snar til å høre (Jakob 1:19). Ville han sløse med sine egne ord, han som har forkynt: «Der ordene er mange, mangler ikke synd, men den som holder sine lepper i tømme, er klok»? (Ordspråkene 10:19) Og slik som hans vise ord anviser, er vi befalt å «se» på Yahshua som «opphavsmann» og «fullender».

Hva betyr det å se på Yahshua? Det betyr å: feste blikket; se bare på; rette fokus mot; se fast og urokkelig; feste sitt blikk på; se bort fra alt annet. Dette er et åndelig anliggende. Intensiteten i dette «å se» handler ikke bare om hva du ser på, men også hva du ser bort fra. Det er ikke et søk etter det fysiske. Det er håndgripelig, ja, men ikke noe du kan ta med hendene. Sjelegranskning er kanskje en mer treffende forklaring, et dypt søk innover etter hva som er, og hva som ikke er. Hvordan kan du vite om du ser på Yahshua? Det er innlysende; ta det ditt sinn frembringer i det naturlige, og mål det mot livet til ham som sa: «Jeg er veien!» (Johannes 14:6)

Din tros opphavsmann; det betyr: opphav, kilde, grunnlegger, fyrste og leder; den som er opphavet eller grunnleggeren av en bevegelse og fortsetter som leder. Når vi ser på ham, er vi befalt å se (åndelig oppfatte) ham som opphavsmann. Hva betyr dette for deg? Ville det være rimelig å konkludere med at dersom du ikke vet hva det betyr, eller ikke har forsøkt å finne det ut, så har han ikke vært din øverste prioritet?

Lytt nøye, elskede; de som er hans, har navnene sine oppført i livets bok (Johannes' åpenbaring 3:5). Om ditt navn er skrevet der, er det fordi du har bekjent ditt ønske om at han skal styre livet ditt (sinnets aktivitet). Hans sauer hører hans røst; han kjenner dem, og de følger ham (Johannes 10:27). Dette er hva han sier: «Se på mitt liv; jeg er veien til å gjøre alt. Jeg står klar til å overta, men jeg tvinger meg ikke på deg. Og vær svært varsom, kjære elskede, vår Far er langmodig, men han er ikke fryktsom.»

Ta imot at ditt gamle menneske er dødt, og at hans liv i deg har erstattet det (Galaterne 2:20). Hans liv skriver nå boken om ditt. Med andre ord: Han er opphavsmannen til ditt liv!

Din tros fullender; det betyr: den som gjør fullkommen, den som fullbyrder; den som fører en prosess til dens ende. Hans fullkommenhet garanterer din, elskede. Denne avgjørende funksjonen handler mest om personlig lydighet. Du blir gjort fullkommen fordi det fant sted en død. Ja, hans død banet veien. Spørsmålet står igjen: Må også du dø for å bli gjort fullkommen? Et rungende «Ja!» — men så det avgjørende skillet: dø hvordan?

Vårt gamle menneske ble spiddet på pælen sammen med ham, for at syndens legeme skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skulle være slaver under synden; for den som er død, er frikjent fra synden. (Romerne 6:6-7) Ja, for å oppnå løftet om fullkommenhet er døden til din gamle natur et krav; døden til kroppen din — valgfri. Han var det siste offeret (Hebreerne 7:27; 9:12, 26; 10:10) som var nødvendig for at du skulle nå løftet. Han banet vei for at du kunne bli gjort fullkommen før den fysiske død, likevel vil så mange nekte for at det er mulig. Dette er de fryktsomme, aldri helt viet nok til å miste sitt liv for ham (Matteus 16:25).

Hver manns verk skal bli vist for hva det er, for Dagen skal bringe det for lyset. Det skal åpenbares med ild, og ilden skal prøve hva slags verk hver enkelt har utført. Om det som er bygget, blir stående, skal bygningsmannen få lønn. Om det brenner opp, skal han lide tap, men selv bli frelst — men bare som gjennom ild. (1 Korinterne 3:13-15) Hvem identifiserer du deg med — den fryktsomme som bare slipper unna gjennom flammene, eller den som er villig til å miste sitt liv?

Hva sier du når du blir spurt om fullkommenhet? «Det er ikke mulig, ikke før vi er døde (fysisk); han var den eneste som kunne være fullkommen»? Din tros fullender ville fortelle deg noe annet; han ville si: «Jeg fullførte det for deg. (Johannes 19:30) Det er mitt liv i deg nå!» (Galaterne 2:20)

Så om han sier «ja», hvorfor sier du «nei»? Om et hus [summen av dine tanker] kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående. (Markus 3:25) Ta innover deg denne viktigste av alle realiteter. «Det er fullbrakt» — gjør nå din del på grunn av det!