Åpenbart

Å erstatte det som tilfredsstiller i øyeblikket, uansett etablert sannhet, har vært menneskehetens vei fra begynnelsen. Å bytte fakta mot følelser gjennomsyrer hele menneskets historie. Det koker tydelig ned til en manglende evne til å tro Yahweh og hans overhøyhet, og avdekker dermed en primitiv mistillit til ham, hans metoder og hans bud. Det er en tung pris å betale, fysisk og åndelig, for denne mangelen på tro.

Vantro eldes først et menneske åndelig, og vi mener ikke at det modner ham. Det gjør ham gammel, som i forfalt. Og hvordan påvirker dette hans åndelige liv? Det fanger ham i den samme dårlige læren som forårsaket sykdommen i utgangspunktet. Vi tenker at du i moderne ordelag ville sagt det slik: «Man kan ikke lære en gammel hund nye triks.»

Og som du har lært så ofte i disse andaktene, gjenspeiler den fysiske skyggen alltid den åndelige virkeligheten. Det følger et mønster med valgene om mistillit og vantro mot det store Jeg Er; det ble etablert i hagen, og det fører til død og slit! «Hvis du spiser av det, skal du sannelig dø.» (1 Mosebok 2:17); «Jorden er forbannet for din skyld. Ved hardt arbeid skal du spise mat som kommer fra den, alle dine levedager.» (1 Mosebok 3:17)

Du kan motstå denne sannheten, men å sparke mot broddene er fånyttes (Apostlenes gjerninger 26:14). Det triste er at historien ikke vil lege dette problemet for menneskeheten. Det må være et personlig valg, ikke et historisk. Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel blir ikke sjelen mettet. (Forkynneren 6:7)

Om historien kunne ha gjort det, ville Kains eksempel på hans egen innsats som ga dårlig frukt, ha lært oss denne leksen (1 Mosebok 4:3-7). I stedet for å ta hensyn til advarselen: «synden ligger klar utenfor din dør, rede til å angripe. Den vil ha kontroll over deg, men du må herske over den,» (v. 7), vannet han jorden med sin brors blod. Han ble derfor forbannet «fra jorden» (v. 11), som for alltid ville gi dårlig frukt (1 Mosebok 4:10-12).

Om historien kunne lege oss, ville utvandringen fra Egypt ha lært oss en lekse. Førtito leirsteder nevnt i 4 Mosebok 33 (pluss 17 andre nevnt andre steder i Toraen), alle stoppesteder før de krysset Jordan. Det var mye oppsetting og nedrivning gjennom 40 år, alle de ekstra årene og ekstra stoppene på grunn av mistillit og dermed ulydighet. Hvem var det Den mektige sverget aldri skulle komme inn i hans hvilested? Han talte om dem som ikke adlød ham. Så vi ser at de ikke kunne komme inn i hans hvilested fordi de ikke trodde. (Hebreerne 3:18-19)

Åpenbart spiller det ingen rolle å kjenne historien. Mønsteret fortsetter; og du deltar i det. Du kan oppleve det akkurat nå, fristelsen til å velge følelser fremfor fakta; tilfredsstillelse i øyeblikket fremfor sannhet og virkelighet; ulydighet som fører til død og slit, fremfor å stole på hans overhøyhet.

Legemiddelet finnes også i deg. Det er et valg du kan ta i dag, et valg om å tro alt om ham. Mye av troen som trengs for å gjøre det, er en gave som allerede er lagt ned i deg. Den siste biten er ditt valg. Og muligheten oppstår når dine følelser motsier din tro.

Velg i dag hvem dere vil tjene; fakta eller følelser? Hva oss angår, vil vi forkynne som pålagt: «Jeg vil tjene Yahweh!» (Josva 24:15) «Vend om til meg når jeg advarer dere. Jeg vil rikelig utøse min Ånd over dere. Jeg vil gjøre mine ord kjent for dere.» (Ordspråkene 1:23)