Alltid voksende, alltid vitende

Jeg ber om at den herlige Far, vår Mester Yahshua Messias' mektige, vil gi dere visdommens og åpenbaringens ånd, så dere lærer ham [Yahshua] bedre å kjenne. Da vil dere ha dypere innsikt. Dere vil kjenne den tilliten han kaller dere til å ha, og den herlige rikdommen Yahwehs folk skal arve. (Efeserne 1:17-18)

For å fortsette å vokse i visdom og forstand, må du vite at kraften i «jeg-et» eller «egoet» er den alltid nærværende og alltid beredte kraften av motstand og opposisjon mot Hellighet, som selv er «Messias i dere; håpet om herlighet.» (Koloserne 1:27) Det er aldri «deg i deg» som stiger opp til Messias' sinn.

Det er avgjørende at du erkjenner at selv etter et helt liv i syndfrihet, hadde Yahshua et øyeblikk med tvil, med andre ord, et øyeblikk med «jeg-et». «Hvorfor har du forlatt [forlatt] meg?» (Matteus 27:45-46, fra Salmene 22:1)

Det som er så avgjørende for riktig forståelse, er erkjennelsen av at hans tvil viste seg etter at han hadde gjort alt Faderen ba ham om helt fram til det øyeblikket. Han var på pælen, allerede gjennomboret, like ved terskelen til lydighet inntil døden; hans befalte oppgave ville være «fullført» (Matteus 27:50; Johannes 19:30) i løpet av de neste åndedragene. Og så, en enkelt tvilstanke. Var det synd? Slett ikke! Var det nødvendig? Ganske visst! Var det en lekse for alle tider om den menneskelige kampen? Absolutt!

Husker du at vi drøftet Salme 22 i andakt 259? Konklusjonen på saken var denne: «Det handler om sinnet, tankeprosessene, hvordan vi tenker om «jeg-et», og hvordan vi gjenløser disse tankene ved Åndens kraft. Alt ligger i sinnet, elskede. Livet er i sinnet!»

Vi brøt ned versene 12 og 13 fra et mer metafysisk, i en viss forstand overnaturlig perspektiv. «Et økende antall spredte og gjenstridige tanker har invadert min tankeprosess. Dette er tanker som gjør meg til slave av en ugjenløst materiell bevissthet, i motsetning til friheten i åndelig tenkning. Disse kjødelige tankene kretser stadig i mitt sinn og holder meg fanget. Disse kjødelige tankeprosessene skaper og forplanter spredte og oppstykkede ideer. De river og napper i min hjerne; og de forårsaker en rumling og stønning inni meg. De brøler så høyt at jeg ikke engang klarer å tenke klart.»

Og dette var Davids tanker etter at han hadde ropt ut: «Min mektige, min mektige, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, så langt fra mine skrik av angst?» (Salmene 22:1) Dette var også Yahshuas ord!

Dette er vår lekse, elskede. Inntil døden, og det betyr ditt siste åndedrag, vil egoet alltid ligge på lur. Selvviljen, som for alltid står i opposisjon til Yahwehs vilje, vil ikke bli utryddet før din mentale oppstandelse.

Med denne kunnskapen kan vi identifisere mønsteret. Når Yahweh øker din kraft, vil egoet alltid være der og ønske å bruke den kraften til selvopphøyelse. Vær alltid på vakt, alltid like flittig, for ikke bare å forstå dette, men å daglig bekjenne det. «Jeg vet at alt ved det falne meg ville ønske å misbruke din kraft og nåde, Yahweh, men for i dag ber jeg om at du gir meg din styrke og ditt mot til å fornekte meg selv og ta opp min pæl, og at din Sønn må regjere og herske inni meg.»

Og vit denne sannheten, elskede; en dag, når ditt sinn er oppstanden, vil egoet ditt aldri mer være til stede i dine tankeprosesser. For de tilbedende, en gang renset, ville ikke lenger hatt noen bevissthet om synder. (Hebreerne 10:2) Du vil, på det tidspunktet, ha Yahwehs sinn. Gled dere, sier vi! Betrakt dette og gled dere! «Om noen vil komme etter meg, la ham fornekte seg selv og ta opp sin pæl daglig, og følge meg.» (Lukas 9:23)