Uautorisert ild

«Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin ildkar, la ild i dem og la røkelse på, og de bar fram uautorisert ild for Yahweh, i strid med hans bud. Da for det ut ild fra Yahwehs nærvær og fortærte dem, og de døde for Yahwehs åsyn.» (3 Mosebok 10:1-2)

Ild fortærte dem fordi de valgte sitt eget offer. Vi tenker at du i moderne ordelag ville kalt det «religion». Au! Har Yahweh like stor glede av brennoffer og slaktoffer som av å adlyde Yahweh? Å adlyde er bedre enn slaktoffer, og å lytte er bedre enn fettet av værer. (1 Samuelsbok 15:22)

Du gjør lurt i å fokusere på det som er befalt, fremfor å gjøre det du eller din trosretning har bestemt er til behag for «Gud». På individnivå kan det sammenlignes med en tidligere rusmisbruker som har den feilaktige ideen om at han kan gjøre opp for sine fortidssynder ved å kaste seg ut i en mengde selvvalgte tjenestehandlinger, ellers kjent som «åndelige aktiviteter».

Husk, Den allmektige viser sin egen kjærlighet til oss ved dette: Mens vi ennå var syndere, døde Messias for oss. (Romerne 5:8) Du ble gjenløst mens du fortsatt var slave under dine avhengigheter, og all avgudsdyrkende atferd for den saks skyld. Det er hans Ånd alene som gir deg evnen til å legge bak deg dine avguder. Ikke noe offer fra din side var nødvendig, ingen tjenestehandlinger, bare hans.

Din uautoriserte ild, dine selvpålagte offeraktiviteter, gjort med følelsen av at du på en eller annen måte må delta i sonet for din tidligere atferd, avslører faktisk din vantro. Det er selvrettferdighet, ikke rettferdighet. Israyl var skyldig i slik atferd; «de har nidkjærhet for Den mektige, men ikke etter innsikt. For de kjente ikke Den mektiges rettferdighet, og de søkte å opprette sin egen rettferdighet, og de underordnet seg ikke Den mektiges rettferdighet.» (Romerne 10:2-3)

Hver gang du opererer med tankegangen om at du må gjøre noe for å «sone», sier du til ham at du avviser offeret Yahshua brakte. Nettopp; du sier at hans død og oppstandelse ikke var nok til å dekke alle dine plager. Denne ikke-diskutable kjernesaken må håndteres innenfra.

Han [Yahshua] ofret for deres synder én gang for alle da han ofret seg selv. (Hebreerne 7:27) Han gikk inn i Det aller helligste én gang for alle ved sitt eget blod, og vant dermed en evig forløsning. (Hebreerne 9:12) Han har vunnet velvilje for deg hos din Far i himmelen, én gang for alle. Ferdig!

Det eneste du nå må gjøre, er å adlyde. «Å adlyde er bedre enn slaktoffer.» Med din evighet trygget, vend ditt fokus mot å adlyde hans bud. Ditt overflodsliv finnes i dem. Han sier: «Dere skal adlyde mine lover og passe nøye på å følge mine forskrifter. Jeg er Yahweh deres allmektige. Lev etter mine forskrifter og lover, for det mennesket som følger dem, skal ha liv gjennom dem. Jeg er Yahweh.» (3 Mosebok 18:4-5) Han har sørget for at det å følge hans bud gir liv til ditt liv. De skal velsigne deg, barn, ikke forbanne deg.

Om du er blitt utvalgt, er evnen til å velge blitt gitt deg som gave, og du må nå ta et valg. «I dag kaller jeg himmelen og jorden til vitne mot dere om at jeg har lagt fram for dere livet og døden, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan leve.» (5 Mosebok 30:19) Han har lagt fram for deg liv og død, velg livet!

Lydighet mot hans lover er ikke «legalisme», elskede; det er liv. Motsatt er ulydighet død. Enhver blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd, og når synden er fullmoden, føder den død. (Jakob 1:14-15) Enhver som synder, bryter loven; ja, synd er lovløshet. (1 Johannes 3:4)

Ikke mer lovløshet, elskede. Ikke mer religion. Ikke flere selvpålagte offeraktiviteter. Gjør det på hans måte; alt annet er uautorisert ild!