Men jeg visste det ikke

Hvis hele Israyls menighet synder uforvarende og gjør noe av det som er forbudt i noen av Yahwehs bud, selv om menigheten ikke er klar over saken, skal forsamlingen, når de blir klar over sin skyld og synden de har begått blir kjent, … (3 Mosebok 4:13-14)

Når de blir klar over sin skyld? Var de skyldige mens de ennå ikke visste at de hadde syndet? Svaret er innlysende, og soning ble krevd; «forsamlingen skal …» Ja, selv for sine utilsiktede synder som de ikke var klar over, måtte de bringe et offer.

For deg, hvis synder er gjenløst ved Lammets blod, hvordan reagerer du? Forsvarer du dine handlinger? «Om jeg ikke visste det, hvordan kan jeg da straffes for det?» Eller omvender du deg?

De modne kjenner det rette svaret. «Derfor er du uten unnskyldning, du menneske …» (Romerne 2:1) Det er de som kommer i overensstemmelse og sier: «Ingen synd er akseptabel, selv i min egen uvitenhet.» De vil heller stille seg selv spørsmål enn å avvise ansvar. «‘Hvorfor visste jeg det ikke?’ fremfor ‘Det er ikke min feil.’»

Her ligger mye av problemet som er dypt forankret inne i Messias' legeme. Hvorfor vet vi ikke, og hva kan gjøres med det? Shauls ydmyke uttrykk kan holde nøkkelen til svaret vi søker. «Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg alt har grepet det. Men ett gjør jeg: jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, mot den seiersprisen som Den allmektige har kalt oss til der oppe i Messias Yahshua. La oss da, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og om dere i noe har et annet syn, skal Den allmektige også åpenbare dere dette.» (Filipperne 3:13-15)

Hvis du stopper ved «jeg mener ikke om meg selv at jeg alt har grepet det …», vil du ri på denne unnskyldningen på ubestemt tid. Dessverre har denne uvitenheten blitt en akseptert smitte inne i legemet. Kuren er å ydmykt innrømme hvor du er, og å «jage mot målet, mot den seiersprisen som følger av det høye kallet».

Modenheten det krever å jage etter dette høye kallet – tror du det er eksklusivt, eller er det et valg? Er du villig til å sitte stille og la Ånden åpenbare hvordan din holdning til synd besvarer dette spørsmålet?

Ordet sier «jag mot målet», så det ser ut til å innebære et personlig ansvar og en innsats. Du kan si deg enig: «Så mange som er modne, ha dette sinnelaget»; eller du kan innvende: «Om dere i noe har et annet syn, skal Den allmektige også åpenbare dere dette.» Men vær advart, avsløringen blir ikke pen!

Til syvende og sist gir modenhet fred og avklaring. Om du er ærlig med deg selv, vil du innrømme at selv om du ikke visste det, er du fortsatt ansvarlig for dine handlinger. De modne slutter å stille Yahweh spørsmål forgjeves. Dette er de modnes sinnelag; om Yahweh sier at de uvitende likevel er skyldige, da er de skyldige.

Om dette er deg, er de eneste gjenværende spørsmålene: «Vil du omvende deg, og hva vil du gjøre for å hindre at det skjer igjen?» Ikke vær det «tomme mennesket» som vil lide skarp irettesettelse.

Alt du trenger å vite er tilgjengelig hvis du jager videre. «Han» inni deg garanterer det. For dem som omvender seg og tar ansvar, har Lammets blod gjort opp for all skyld og synd; ve det mennesket som fortsetter i sin skyld. For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en fryktelig gru for dom og en brennende harme som skal fortære fiendene til Den mektige. (Hebreerne 10:26-27)