Mikrobølgeovnen

Ser du noen som taler i hast? Det er mer håp for en dåre enn for dem. (Ordspråkene 29:20)

Da jeg sto ved mikrobølgeovnen og ventet på at kaffen min skulle bli varm, innså jeg hvordan mikrobølgeovnen hadde vært et bilde på mitt liv. Tidligere, når jeg trengte ett minutt av mikrobølgeovnens innsats for å varme noe, åpnet jeg som regel døren med minst femten sekunder igjen på klokken. Det var ikke tid til å vente hele minuttet, selv om jeg visste at det hele minuttet var nødvendig. Fordi jeg måtte «videre», nøyde jeg meg med lunken kaffe. Jeg likte aldri egentlig den lunkne kaffen; likevel ble jeg vant til den, vant til «ikke ferdig, men godt nok».

Hele mitt liv den gangen kunne oppsummeres i valgene jeg tok ved mikrobølgeovnen, min manglende evne til å vente det fulle minuttet. Selv om en mikrobølgeovn allerede er en snarvei, og ikke engang bra for deg, klarte jeg fortsatt ikke å investere den ubetydelige tiden som trengtes for å få det beste resultatet den kunne gi. De flittiges planer fører helt sikkert til overflod, slik hastverk like sikkert fører til fattigdom. (Ordspråkene 21:5)

I dag er jeg i fengsel. Fengselet har forandret meg. Jeg ler mens jeg stiller mikrobølgeovnen på ett minutt. Jeg bruker hvert eneste sekund. Alt vil bli som det skal, når minuttet er omme. Og universet klarte seg helt fint uten meg, hele det minuttet.

Jeg pleide ofte å si: «Mennesker kan ikke frelse mennesker.» Min lunkne kaffe beviste at jeg ikke trodde mine egne ord. Jeg måtte «få det til å skje». Jeg måtte «være den ene». Hvorfor? Var det for ham? Nei, det var alt for mine egne formål, samtidig som jeg lot som om jeg tjente ham.

Jeg vet bedre nå. Jeg vil fortsatt «gjøre ting» og «være den ene». Men nå vil jeg bare gjøre det han sier og være den han vil at jeg skal være. Yahweh er god mot dem som venter på ham, mot den sjel som søker ham; det er godt å vente stille på Yahwehs frelse. (Klagesangene 3:25-26)

Så nå spør jeg alltid først. Jeg snakker med min Far om alt, og jeg hører hans stemme. «Varm kaffen din, Michael. Ta så lang tid du trenger. Vi har tid til å drøfte hva jeg vil kreve av deg i dag.»

Kaffen smaker så mye bedre nå for tiden. Jeg har nye mål, nye drømmer og nye overbevisninger. I fengselet har vi bare en mikrobølgeovn. Når jeg er hjemme igjen med familien min, skal jeg kvitte meg med mikrobølgeovnen for godt og varme kaffen min på komfyren. Kan du tenke deg det?

I mellomtiden drikker Yahweh og jeg kaffe hver dag nå. Varm kaffe sammen. Men jeg vil se til Yahweh; jeg vil vente på min frelses mektige; og min mektige vil høre meg. (Mika 7:7)