Ved nærmere ettertanke

Å tenke seg om på nytt er vanlig hos dere, mine elskede barn. Det viser en indre kamp for å beholde muligheter for det som kunne være «et bedre valg». Jeg, deres Far, deler ikke slike kamper. Jeg vet at det ikke finnes noe nest beste valg, ingen plan B. Dere må godta at alle mine tanker er absolutt fullkomne i det øyeblikket jeg tenker dem. Jeg har bare plan A. Jeg tenker bare fullkomment, og jeg lengter etter å føre dere inn i min måte å tenke på.

Slik at vi forstår hverandre, la Mosheh (Moses) minne deg: «Og Yahweh angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte [sinn].» (1 Mosebok 6:6) Hva tror du skjer når jeg sier at jeg var «full av sorg»? Tror du jeg antydet at deres skuffende handlinger overrasket meg? Eller visste jeg alt som skulle skje i det øyeblikket jeg talte skapelsen fram? Jeg finnes utenfor tid og rom, som dere vet, for jeg har sagt: «Mine veier er høyere enn himlene.» Det er sant; si meg da, hvorfor skulle jeg være full av sorg?

Her er en verdifull åndelig innsikt, elskede. Jeg uttrykker følelser for å åpenbare mitt hjerte [indre tanker]. Mitt hjerte var fylt av sorg, fylt av smerte. Min «følelse» er for å vise dybden av min kjærlighet til mine barn. For eksempel var flommen plan A, mitt barn, ikke en etterpåklokskap. Jeg ønsket at du skulle erkjenne hvor langt du ville gå for å fornekte mitt farskap, min rett til å tukte mine sønner og døtre (Ordspråkene 3:11-12).

Fallet; flommen; paktene; fødselen; døden; oppstandelsen; frelsen; det fullkomne tempelet, og herredømmet – alt sammen plan A. Det var ingen endringer i utformingen underveis. Alt var bestemt før den første dagen av min skapelse (Johannes 17:24; Efeserne 1:4; 1 Peter 1:20).

Som Adam ga jeg deg alle muligheten til å adlyde. «Om dere elsker meg, hold mine bud.» (Johannes 14:15) Du vet at du ikke gjorde det. Og hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, uten dem som var ulydige? (Hebreerne 3:18) Du tenker deg om på nytt, og du gir deg selv valgmuligheter! Du kan ikke komme inn til min hvile i opprør, og det er «mitt sørgende hjerte fylt av smerte».

Men tror du virkelig jeg må tenke gjennom mine egne tanker på nytt? Ville ikke det føre til den uunngåelige konklusjonen at jeg er mangelfull, og potensielt kunne rote det til? Mine planer er evig fullkomne fra første stund! De er fullkomne fra det øyeblikket jeg tenker dem!

Ja, mitt barn, du har alltid vært plan A, enten du likte det eller ikke. Og det er min umåtelige kjærlighet til deg som ikke vil tillate meg å la deg forbli slik du er. Ikke lenger skal du streve med valgmuligheter. Den mentale gymnastikken det krever å vurdere min «fullkomne vilje» i motsetning til min «tillatende vilje», som om jeg hadde to hoder, skal ta slutt! Jeg er én, og alt kommer inn under min ene fullkomne vilje!

Shaul sa: «Jeg er en tjener bundet til Yahshua Messias, kalt til apostel, avsatt til Den mektiges evangelium.» (Romerne 1:1) En bundet tjener er en frivillig slave som fikk muligheten til å forlate slaveriet, og dermed evnen til å ta egne valg (som alltid fører til fall), men som i stedet frivillig blir værende i trelldom under sin herre, fordi han vet at sann frihet finnes i å erkjenne at det ikke finnes noe bedre valg enn å tjene sin gode herre.

Dette er ditt eneste valg, elskede. Ser du det ikke?