Hold fast

Han satte sin lit til Yahweh, Israyls Mektige, og etter ham var det ingen som ham blant alle herskerne i Juda, heller ikke blant dem som var før ham, og han holdt fast ved Yahweh. Han vek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, som Yahweh hadde gitt Moses. Og Yahweh var med ham – hvor han enn gikk, handlet han klokt [hadde han fremgang]. Og han gjorde opprør mot herskeren av Assyria [intellektet fokusert på verdslig velstand] og tjente ham ikke. (2 Kongebok 18:5-7)

Hezekyah (Hiskia) forsto. Han omfavnet den sanne virkeligheten at det viktigste elementet i troens vandring med Den høyeste var å «holde fast ved ham!» Hans vitnesbyrd i selve 2. Kongebok taler om Hezekyahs lydighet mot Yahwehs ord, hans fastholdelse ved Yahwehs bud. Det er som om hans liv var et levende vitnesbyrd om 5 Mosebok 30:15-20. Velg livet; elsk Yahweh; adlyd hans røst; hold fast ved ham! Utfallet: Han vil gjøre deg tallrik og la deg blomstre. Alternativet: vend deg bort; steng ørene; tilbe selvlagde avguder; og «du skal sannelig gå til grunne».

Hezekyah (erkjennelsen av den indre «styrken» gitt av Yahweh), lik alle gode konger, visste at fiendene han ville møte, motstanden som ville komme mot ham, rett og slett ville være for mektig for ham alene. Hezekyah forsto at for å være en rettferdig konge, var hans fremste ansvar å fjerne all avgudsdyrkelse (egodrevet hengivenhet), og kjempe for å stole på Yahweh Den allmektige alene. Han vandret i fotsporene til kongen etter Den allmektiges eget hjerte: «Til deg, Yahweh, setter jeg min lit.» (Salme 71:1)

Det som høres så enkelt og grunnleggende ut, er faktisk en avgjørende oppgave i en konges liv; så mange før ham hadde mislyktes. Verdens «gleder» og menneskers innflytelse hadde revet ned mange riker for dem som kom før. Riker som var ment å blomstre og ta herredømme, forsvant rett og slett for hånden til ulydige konger.

Ja, sannelig, Hezekyah forsto at hans handlinger ville påvirke hele riket, og han hadde en ærbødig frykt på grunn av den virkeligheten. Hvor mange av oss går bare gjennom våre dager og år, følelsesløse for det faktum at våre handlinger, som kongelige prester (1 Peter 2:9), påvirker hele Messias' legeme, og at våre liv faktisk påvirker Riket?

Husk: «Den allmektiges rike kommer ikke slik at en kan iaktta det, og ingen skal si: 'Se her!' eller 'Se der!' For se, Den allmektiges rike er inni dere.» (Lukas 17:20-21)

Vi tror på et vis at våre «hemmelige synder» ikke blir lagt merke til av vår Skaper, og ikke påvirker andre troende. Dette er en sterk villfarelse som gjennomsyrer legemet og må gjøres slutt på. For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting er gjemt som ikke skal bli kjent og komme fram i lyset. (Lukas 8:17)

Din lovs rettferdighet er evig; gi meg forstand, så jeg kan leve. (Salme 119:144) Dette er ropet fra et hjerte som holder fast ved kanten av hans kappe, som «tar hver tanke til fange under lydighet (2 Korinterne 10:5)», slik Messias gjorde. Og den som eier et slikt hjerte (intellektets senter), går så fram i den lydigheten med en ærbødig og ærefryktig undring over Yahweh.

Dette er livet i suksess. Dette er livet som stadig blir voktet og beskyttet mot alle fiender. Dette er hjertet til barnet som vet at Pappa vil sørge for det. «Pappa har autoritet, og jeg gjør det Pappa sier!» En svært klok og lydig tanke.