Aksept

Da sa hans kone til ham: «Holder du fremdeles fast ved din rettskaffenhet? Forbann Den allmektige og dø!» Men han sa til henne: «Du taler som en av de tåpelige kvinnene taler. Skal vi da bare ta imot det gode fra Yahweh, og ikke det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper. (Job 2:9-10)

«Hvem skal han lære kunnskap? Og hvem skal han få til å forstå budskapet? De som nettopp er avvent fra melken? De som nettopp er tatt fra brystet?» (Jesaja 28:9)

Mine modne forstår. Job forsto. I mitt ønske om din vekst må jeg føre deg fra å ernære deg på de spedes melk til en mer moden tro.

For hver den som bare får melk, er uøvd i rettferdighetens ord, for han er et lite barn. Men fast føde er for de modne, for dem som ved bruk har øvd opp sansene til å skjelne mellom godt og ondt. (Hebreerne 5:13-14)

Jeg er Yahweh; jeg ønsker at du skal kunne «skjelne mellom godt og ondt». Men det er ikke bare det at du må skille godt fra ondt; som en moden troende må du også erkjenne at jeg er opphavet til både det gode og det onde.

Jeg kan allerede høre din refleksrespons; den er vanlig i dine samtaler og din undervisning. «Gud ville aldri tillate ondskap inn i livene våre; det er djevelens domene.» Grunn på det et øyeblikk … tenk så på dette: om jeg er den som tillater motstanderens ondskap å prøve deg, hvem har da overhøyheten over din prøvelse? Og du må også avgjøre om prøvelsen kommer fra ditt eget indre, eller fra en ytre kraft.

Frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten deres Fars vilje. (Matteus 10:28-29)

Frykt hvem? Motstanderen? Eller meg, Yahweh? Ditt tvesinn vil fortelle deg at en «allkjærlig Skaper» ikke ville tillate slikt. Fjern skjellene; for det er nettopp slik jeg virker.

Din feiloppfatning forteller deg at det er «ille» når vondt skjer. Jeg sier deg det motsatte er sant; prøvelser er ment til ditt beste. Om dette er vanskelig å godta, er det fordi du har feil perspektiv, mitt barn. Du har trodd på den menneskeskapte teologien om at «en kjærlig Skaper ikke ville gjøre slikt». Tull, sier jeg, tull. Det er fordi jeg elsker deg at prøvelsene vil fortsette.

Du gleder deg over at jeg planla min Sønns offer for å sone for dine synder. Likevel har du vanskelig for å godta at jeg iscenesetter din prøvelse, ditt «offer». La meg minne deg om: «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere ….» (Johannes 15:20)

I stedet burde du si: «Yahweh vet hva jeg trenger for å formes inn i Messias' bilde, for han alene er allvitende.» Dette ville være det rette perspektivet.

Det er i min dype kjærlighet til deg, elskede, at jeg vil gjenta dette mønsteret om og om igjen. Målet er fullkommenhet, Messias-likhet. Innrømmer du at mer av «deg» fremdeles må fjernes for å oppnå dette målet? Eller er du mer som en moderne fariseer, som anser seg selv langt mer åndelig enn han egentlig er, men i ditt tilfelle, av «nåde» selvsagt? Hva beskriver deg, mitt barn?

Jeg former lyset og skaper mørket; jeg skaper fred og skaper ondt [ulykke, nød, trøbbel, katastrofe]: Jeg, Yahweh, gjør alt dette. (Jesaja 45:7) Godta dette og finn fred, ikke bare med det, men på grunn av det!