Ikke tråkk på min lidelse

Er du så forutsigbar at når jeg avdekker min lidelse, forteller du meg om alle andre som har det verre? Hvem er du til å nedvurdere min evne til å lide? Ble ikke vår Messias fullendt gjennom sin lidelse? (Hebreerne 5:8-9)

Om min største drøm er å være far, kan det finnes en verre lidelse enn å miste et barn? Om en kvinnes dypeste ønske er å være en trofast hustru, finnes det en lidelse for henne større enn en utro ektemann? Lidelsens omfang er relativt for hvert enkelt menneske, og lidelse, likesom velsignelser, er alltid under Den allmektiges suverene vilje (Klagesangene 3:37-38).

Hvordan kan du erklære at noen kan ha det verre, når du aldri har spurt meg hva lidelse betyr for meg? Du forventer at dine ord skal gi trøst, som et slags plagg du kan kaste over min lidelse. Jeg mistenker at du gjør dette fordi du ikke er fortrolig med lidelse, og fordi du ikke erkjenner at Yahweh skapte lidelse for å bringe håp.

Da vi altså er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Den allmektige ved vår Herre Yahshua Messias, ved hvem vi også har adgang ved troen til denne nåde vi står i, og vi roser oss i håp om Den mektiges herlighet. Og ikke bare det, vi roser oss også i trengslene, fordi vi vet at trengselen virker tålmodighet; og tålmodigheten et prøvet sinn; og det prøvede sinn håp. (Romerne 5:1-4)

Forstår du ikke at når du tar bort selve substansen i min lidelse, tar du bort min gledesfylte belønning? Og håpet gjør ikke til skamme, fordi Den allmektiges kjærlighet er utøst i våre hjerter [forstandens sentrum] ved Den hellige ånd som er gitt oss. (Romerne 5:5)

Dine trøstende ord hemmer faktisk min glede. Du kan ikke finne glede ved å lindre lidelse; du kan bare finne glede ved å omfavne den! Slutt å tillegge lidelsen noen annen mening enn den min Skaper har tiltenkt.

Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser, for dere vet at prøvingen av deres tro virker tålmodighet. Men la tålmodigheten fullføre sin gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten mangel på noe. (Jakob 1:2-4)

Om Yahweh sier meg at Han aldri vil gi meg mer enn jeg kan bære, hvorfor frister du meg da til å forkaste Hans løfte? Hvorfor ville du redde meg fra min mulighet til å være «fullkommen og hel, uten mangel på noe?» Ingen prøvelse har rammet dere som ikke også andre møter. Og Den mektige er trofast: Han skal ikke la dere bli prøvet mer enn dere tåler, men gjøre både prøvelsen og utveien slik at dere kan utholde den. (1 Korinterne 10:13)

Alt som stakk din samvittighet under denne andakten, må utforskes fullt ut. Det naturlige mennesket kan ikke bære Yahwehs sannhet om lidelse, og er snar til å flykte. Har du noen gang stått ansikt til ansikt med disse Yahshuas ord i ditt eget liv, elskede: «Vil også dere gå bort?» (Johannes 6:67)

Når du forsøker å blidgjøre eller lindre en annens lidelse, hindrer du deres evne til å bli fullkomne og hele, slik Yahweh har befalt dem å være! Jeg skal bære mitt beger, for det er rett at det er «mitt å bære!» Det er mitt, og det ble gitt til meg. Vær så snill, ikke tråkk på min lidelse; mitt håp er å finne i den.