Om Moses kunne, hvem andre da?

De vakte vrede ved Meribas vann [strid, trette], og Moses måtte lide for deres skyld; for de var gjenstridige mot Hans Ånd, og han talte ubetenksomt med sine lepper. (Salmene 106:32-33)

Tror du dine hemmelige ting er personlige, skjult for åpenlyst blikk? Hvor lett du glemmer Mine forordninger, mønstrene Jeg virker etter. Har du ikke hørt; har du ikke lest? Moses, Min prest, Min utvalgte hersker, fikk ikke gå inn i det landet som var lovet ham (4 Mosebok 20:7-13), og til sist til deg (1 Korinterne 10:1-4).

Hvor bekvemt det var for Mine barn å legge skylden på Moses for å ha slått klippen to ganger, i sitt eget personlige sinne, i stedet for å tale til den slik det var befalt. Hvor pussig å la alt hvile på hans skuldre, denne kortvarige syndige handlingen.

Hør Meg, barn; det var du som opphisset Min tjener, det var du som drev ham til hans kjødelige grense, likesom det var du som naglet Yahshua til pælen!

Betrakt dette: var du en synder fordi Adam syndet, eller var du en synder fordi du ville ha gjort det Adam gjorde? Jeg bruker med hensikt «var du en synder» i stedet for «er du en synder», og forutsetter at du har tatt på deg din sanne identitet i Messias.

Vær nå stille, og lytt til Meg. Ikke si i ditt hjerte: «Jeg var ikke der; jeg var ikke engang født på den tiden.» Nei, det var du ikke, men skulle Jeg holde regnskap over de mange måtene du har opphisset Meg bare i år; eller denne uken; eller akkurat i dag?

For de gjenstridige, la Meg hjelpe dere. Har din klaging noen gang fått en annen til å miste sin fred? Har din misnøye noen gang plaget en annen? Dette er hvorfor Jeg har kalt deg til å glede deg uansett hvilke omstendigheter du befinner deg i. Du trenger å glede deg, ikke bare for å forbli lydig for din egen personlige fred, men for andres skyld også. Jeg holder deg ansvarlig for andres glede og fred.

Gjør du fortsatt motstand? Fritt har Min Sønn gitt, og likevel holder du tilbake, uvillig til å dø fra dine egne personlige ønsker. «Hvilke ønsker,» spør du? Å nevne ett skulle holde. Ønsket om rett og slett ikke å adlyde Meg og gjøre alt Jeg sier. Kanskje du husker hvordan Jeg ofte kalte Mitt folk «stivnakket!» Det gjør Jeg fortsatt.

Hele skapningen venter lengselsfullt på et folk som lever slik de forkynner (Romerne 8:19). Du roser Min makt og Min herlighet. Likevel er din ros bare en «form» for gudsfrykt, fordi din oppførsel er som om Jeg var maktesløs (2 Timoteus 3:5). Jeg venter på å åpenbare dem som stoler på hvert ord Jeg sier, og som derfor finner livets fylde. Disse smittsomme ligger er den bokstavelige manifestasjonen av det Mitt Ord kaller «Yahwehs sønner», og de skal forvandle mennesker bare ved sin nærhet (igjen, Romerne 8:19). Det er en smittsom kraft som skal dra mennesker til deg, akkurat som Min Sønn.

Ta ansvar for din egen fred og glede, og bli ved det ansvarlig for andres glede og fred. Du vet aldri hvem du holder tilbake fra det lovede land; du vet aldri hvem du kan velsigne.