I stillheten

Det er i stillheten Du taler. Det er i hviskingen, ikke i den sterke vinden, ikke i jordskjelvet, ikke i ilden, men i en stille, svak lyd Du har samfunn med oss (1 Kongebok 19:12). Kanskje jeg med mer erfaring, kanskje med kunnskap om hva jeg skal lytte etter, ville høre Deg.

Jeg har sittet alene i stillhet i mange dager og netter. Å, hvor jeg har lengtet etter hviskingen fra min Skaper; hva som helst holder. Hvisk til meg, Abba, selv bare mitt navn; jeg trenger mitt eget vitnesbyrd.

Lengselen brenner i meg etter å kjenne Dine hvisk; jeg kan ikke leve uten å høre dem. Mitt hjerte forsikrer meg om at jeg vil lære lyden av Din stemme å kjenne. Jeg lengter etter å tale kjærlighetens språk, vårt forhold, og vår felles reise.

Jeg har uttømt alt verden kan tilby, og intet av det gir liv; ingenting kan tilfredsstille. Jeg vet det finnes bare Én sann Kilde; «Makten hører Den mektige til.» (Salmene 62:11)

Far, jeg forstår at det er Du som til og med gir et menneske kraft til å be. Og jeg vet at Ditt ord sier at jeg bare kan elske Deg fordi Du elsket meg først (1 Johannes 4:19). Jeg priser Deg for å ha satt i gang kjærlighetssangen i mitt hjerte; og musikken i min sjel som nå fryder seg i Deg. Din bejaende Ånd setter alt i orden.

Får jeg nå be Deg om å ta meg enda lenger? Jeg er vis nok til å vite at Du allerede taler, og at det er jeg som må høre. Vil Du lære meg noe spesielt, noe fortrolig?

Her er mitt ønske, Far: gi meg ører til å høre, og la meg ALDRI gå glipp av Din stemme; gi meg et kjærlighetens språk, fylt med visdom; og gi meg trøst i det øyeblikk Du taler, visshet om at det er Deg! Jeg ønsker meg intet annet. Din stemme er alt som er igjen, alt som trengs; verden har intet å tilby.

Fortsett å tale til meg, Pappa; jeg vil ikke slutte å lytte i stillheten. Du sier: «Vær stille, og kjenn at Jeg er Den allmektige.» (Salmene 46:10) Yahweh, jeg er stille.