Realitetssjekk 1

«Når du ser en mann kaste perler uten å få en svinekotelett tilbake – er det ikke mot svinet du føler forargelse. Det er mot mannen som verdsatte perlene sine så lite at han var villig til å kaste dem i gjørma og la dem bli anledningen til en hel konsert av grynting …» – Ayn Rand, «Kildens sjel».

Gi ikke det som er avsondret til hundene, og kast heller ikke perlene deres for svinene, for at de ikke skal trampe dem under føttene og vende seg og rive dere i stykker. (Matteus 7:6)

Hunder? Svin? Perler? Bokstavelig talt? Hva er det «avsondrede» som jeg har befalt ikke skal spres så fritt omkring? Du tror kanskje at jeg ville la mine skatter bli utstilt og delt ut som en smaksprøvefat i et supermarked. Hør, barn; hvis jeg forteller deg at det finnes hunder og svin, og ja, jeg mener mennesker, er det da ikke gjort klart at mine skatter ikke er for alle?

Så mange av dine ønsker er nettopp det; dine egne ønsker. Mine ord er for mitt folk, mitt folk Israyl (styrt av og for Yahweh)! Kanskje du burde stanse opp og vurdere at det finnes de som er mine, og de som ikke er det. Jeg vet hvem som skal bli gjenløst. Min Sønn visste hvem han skulle dø for, og selv om han uttrykkelig pekte ut én han ikke skulle dø for, forteller mine ord deg at det finnes mange flere.

Mens jeg var hos dem i verden, bevarte jeg dem i ditt navn. De som du ga meg, har jeg bevart; og ingen av dem er tapt uten fortapelsens sønn, for at Skriften skulle bli oppfylt. (Johannes 17:12)

Du ser, min elskede, når du forstår meg og lærer å adlyde meg, vil du ikke være så opptatt av tanken om at min kjærlighet skal deles ut som en kupong. Så mange av dere prøver så hardt å spre min kjærlighet, bare for å spre ryktet om at dere ledet noen til meg. Det er jeg som vinner en manns hjerte! Jeg alene drar et menneske mot de åndelige ting!

Hvorfor er dette viktig for meg? Fordi min gjenløsning ikke er i ord, men i kraft! Gjenløsning ved nåde er min gave til dem jeg anser som mine «barn». Noen av dere kaller denne gaven «ufortjent godhet», og likevel later dere som om alle har fortjenester. Dere er for raske til å prøve å spre min kjærlighet når livet deres i virkeligheten ikke beviser at min kjærlighet har forandret dere.

En hemmelighet for dem som lengter etter å bli vise: fokuser på det indre løpet (å overvinne ditt «jeg») som jeg har befalt deg å løpe, så skal jeg sørge for at ditt liv taler til de fortapte. Jeg skal elske dem gjennom mine handlinger i deg.

Senk farten, barn. Alle mine skal være i mitt rike. Tror du virkelig at jeg ville tillate at en eneste dråpe av min Sønns blod gikk til spille? Tror du virkelig at menneskets beslutning om å fornekte ham var menneskets, og ikke min? Jeg synes synd på det mennesket som tjener en «gud» som lar mennesket bestemme, og deretter handler. Jeg er langt mer enn du vet, elskede. Jeg er begynnelsen (Alef) og enden (Tav)!