Mer-kongen

Jeg møtte en mann, en ydmyk mann. Han var blitt ydmyket av gjentatte lidelser. Hans kone ble tatt fra ham i et fremmed land og fengslet av grunner ukjent for ham. Hans fire barn savnet i måneder og først nylig funnet spredt blant venner og slektninger. Ja, han selv fengslet uten noen mulighet til å kommunisere med noen av dem.

Han sier til meg: «Hva kan jeg gjøre annet enn å stole på? Hver dag ber jeg og venter, og at jeg på et vis skulle høre nyheter. Jeg ber om at min kone har det bra, og at hun snart blir gjenforent med barna. Jeg ber om at vi en dag alle skal være sammen igjen. Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme i mitt håp. (Salmene 119:116)»

Han så meg inn i øynene; jeg kunne se dypet av hans sjel. Ordet «overgitt» kom til meg. Som Job hadde han mistet alt.

Det er «naturlig» å tenke på slik lidelse og være takknemlig for det vi har. Det er slik vi har programmert våre sinn, nesten som å «være fornøyd med å slå seg til ro». Vi har disse tankene: «Vel, om han kan ha håp og har det så vondt, føler jeg meg «skyldig» for å føle meg dårlig. Jeg burde være mer takknemlig, selv om jeg ønsker meg mer. Ja, Far, jeg må være fornøyd med det jeg har.»

Er det dette Yahweh har for oss? Er dette mer enn vi kan be om, tenke eller forestille oss? (Efeserne 3:20)

Jeg erklærer at jeg ville forsømme min plikt om jeg ikke forkynte det motsatte. «Du er mer-Faren. Du er den store JEG ER. Du er Den uendelige. Jeg vet dette fordi du plantet det i hjertet du ga meg. Du har vist deg å være slik. Av disse grunner kan jeg ikke slå meg til ro. Jeg vil ha livets fylde, ikke bare klare meg. Jeg trenger å tro på det overstrømmende mer, Far. Du er mer-kongen, og jeg kommer til deg i lydighet.»

Ja, min sjel roper ut «Overflod!» og med det, Far, overlater jeg det til deg.

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og ha overflod. (Johannes 10:10)