Dag 137

Stoler du på meg – en samtale mellom oss

Denne andakten er maskinoversatt og kan inneholde feil.

Rollene:
[Meg] Et rett hjerte. Hjertet du vil ha. Et rent hjerte. [hjerte = sinn]
[Ånden] Redskapet for å bygge et rent hjerte?
* Hebreerne 2:10 – fullkommengjort gjennom lidelser
* Hebreerne 5:8 – lærte lydighet av det han led
* Jesaja 53:10 – Likevel var det Yahwehs vilje å knuse ham (pluss hele Jesaja 53)

Ånden: Stoler du på oss?
Meg: Bare du vet om jeg virkelig gjør det. Jeg er klok nok til å vite at om jeg virkelig gjorde det, ville det ikke vært synd i mitt liv.
Ånden: Hvorfor sier du «ingen synd»?
Meg: Fordi å stole på deg betyr at jeg fullt ut tror at dine planer på alle områder av mitt liv er de beste, også mine tanker. Det betyr at du er Mesteren og jeg er en tjener.

Ånden: Plager tanken om Mester/tjener deg?
Meg: Plager meg? Nei, selv om jeg tror den skremmer meg.
Ånden: Skremmer deg; hvorfor?
Meg: Fordi du tar bort ting som er viktige for mennesker. Du lar stor smerte komme inn i dine barns liv.

Ånden: Ja, dette er sant. Så det er å stole på det endelige utfallet du strever med?
Meg: Ja, jeg bekjenner det. Jeg vet at jeg ikke skal stille spørsmål ved dine veier; bare tomme mennesker gjør slikt. Det «ukjente» kan være skremmende. Det er det hjertet mitt kjenner.
Ånden: Du vet vel at en fullkommen forståelse av oss ville fjerne all din frykt.
Meg: Du har sagt det. Jeg prøver å gjøre det. Jeg trenger din hjelp.

Ånden: Så hvis vi var villige til å hjelpe deg, hva ville du da konkret be om?
Meg: Jeg ber om et rett hjerte, hjertet du vil ha, et rent hjerte.
Ånden: Ville det sjokkere deg om jeg fortalte deg at lidelse er et godt redskap for å bygge et rent hjerte?
Meg: Nei, jeg har lest det.

Ånden: Vil du at vi skal endre protokollen for deg?
Meg: Du gjør bare det som er fullkomment; hvordan kan du endre fullkommenhet?
Ånden: Så du stoler altså på oss?
Meg: Jeg må, selv om det skremmer meg; jeg må.
Ånden: Hvil, mitt barn. Vi er på vei.

© Suffer Well andaktsserie