Salme 22

Men du dro meg ut av mors liv; du fylte meg med tillit til deg, alt fra mors bryst! (Salmene 22:9)

Så mange ord, så mye tomt prat, og så mye pludring. Fortsette å pludre? Babylon! Sitt stille, mitt barn. Gi din sjel ro. Gi din tunge ro og lytt!

Du trenger å ta imot dette. Dette må bryte inn i ditt sinns mønster. Et perspektivskifte er det jeg tilbyr. Jeg er Ånd, og du må velge hvem du vil tjene (Josva 24:15). Vil du tjene ditt kjøtt eller Ånden?

Hva taler mest til deg i Salmene 22:9? Betyr det noe? Taler det til deg i det hele tatt? Kan jeg nå fortelle deg hva jeg sier her? Ja, David skrev det, men jeg fortalte ham hva han skulle skrive.

«Du hentet meg ut av mors liv.» Ja, du er her etter mitt valg. Lenge før du ble født av mors liv, fødte jeg tanken om deg; jeg satte alle dine dager i orden. Jeg er begynnelsen og enden på alle ting. Dette omfatter din begynnelse og din ende.

«Du fylte meg med tillit til deg.» Og her har du min største gave til deg. Dette er min plan: JEG SKAPTE DEG OG FIKK DEG TIL Å STOLE PÅ MEG! Da melder spørsmålet seg: hvorfor fortsetter du å kjempe mot meg?

Kjærlighet er det som grunnla dette ugjenkallelige mønsteret, et mønster som understrekes i Esekiel 11:20. «Da skal de følge mine forskrifter og nøye holde mine lover. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Mektige.» Bare de fire første ordene trengs for denne lærdommen: «Da skal de følge.» Står det: «Da kunne de følge?» eller «Da burde de følge?» eller «Da skulle de kanskje følge?» Nei, det står: «Skal følge!»

Ikke gjør min livets gave til din tomme jakt på personlig uavhengighet. Du er mitt leirkar. Jeg skal fullføre det verket jeg har til hensikt for deg. Det er mitt liv inni deg. Dette er løftet jeg har gitt deg.

Lutringsilden begynner alltid i mitt hus. (1 Peter 4:17) Når jeg fører denne ilden inn i mitt hus, mitt tempel, din kropp (1 Korinterne 6:19), vil du da bli svært glad for at jeg overtar alle sider av livet ditt. Når denne ilden kommer over deg, er jeg ganske sikker på at du til og med kan glede deg over at jeg overtar. Vær likevel ved godt mot, mitt barn; du hadde uansett aldri kontrollen.

For tiden er kommet da dommen skal begynne, og det i Den mektiges hus; og begynner det med oss først, hvordan skal det da gå med dem som ikke er lydige mot Den allmektiges evangelium? (1 Peter 4:17) Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som er i dere, som dere har fra Den mektige, og at dere ikke tilhører dere selv? (1 Korinterne 6:19)

Igjen, spørsmålet er: hvorfor kjemper du mot meg i dette? Tror du virkelig at hvis jeg hadde overlatt noe av dette til deg, ville du noensinne kunne bli forent med meg som Ett? Det er på tide at arrogansen, dårskapen og lengselen etter død tar slutt. Dere skal stole på meg, sønner og døtre. Dere skal.