Til den det måtte angå

Om du vil at jeg skal lide, har jeg lidd. Om du vil ha anger, har du det. Om du vil at jeg skal forsvinne, vil jeg dra. Om du vil at jeg skal viskes ut av ditt sinn, vil tiden gjøre det. Om du ønsker smerte over meg, har jeg kjent dens berøring.

Og for deg:
Om du noen gang lider, vil jeg være der for deg. Om du noen gang kjenner anger, vil jeg minne deg om at omvendelse er godt. Om andre forkaster deg, vil jeg ta imot deg. Om ingen tenker på deg, vil jeg ringe deg ofte.

Når du taper, vil jeg hjelpe deg å vinne tilbake. Når smerte kommer, vil jeg be for din trøst, og at du må omfavne fornyelsen. Jeg vil alltid huske deg, for jeg er deg. Jeg vil alltid tilgi, alltid håpe, og jeg vil alltid strekke ut min kjærlighet til deg.

Du sa vi var brødre, en bror vil jeg være.

Og vi arbeider, med våre egne hender. Når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut; når vi blir baktalt, formaner vi. Vi er blitt som verdens skitt, alle tings avskum, helt frem til nå. (1 Korinterne 4:12-13)