Perspektiv

Mitt dyrebare lille barn, kan Jeg dele noe med deg, noe som skal løfte deg og bære deg? Jeg hører deg alltid. Selv når Jeg sier «nei», hører Jeg deg. Ja, Jeg har full kontroll.

Når du ser en fjelltopp fra dalen nedenfor, hører Jeg din favorittbønn: «Bring meg tilbake til fjelltoppen!» Mitt svar er ofte «nei», mitt barn. Hvorfor? Hvilken forelder tukter et barn, bare for straks etter å gjenopprette det til et bedre sted enn før? Bortskjemte barn ville vært biproduktet av slike handlinger.

Fortjente Job det han fikk? Ja, Job fortjente å se feilen i sin vei og å omvende seg (Job 42:6). Jeg gjør ingen feil. Jeg tillater prøvelser; de tjener en stor hensikt. Prøvelser tukter for å frembringe utholdenhet og modenhet. (Les Jakob 1:2-8)

Slik vil Jeg bære deg. Ordene Jeg taler til deg, avslører mønstre som bør gi deg et nytt perspektiv. Disse mønstrene er en veiledning til å søke og kjenne Mine veier. Ettersom Mine mønstre er utformet for å være oppdagbare og kjennelige for Mine barn (Matteus 13:11), er det å gjenkjenne dem en mulighet til å komme til Meg med frimodighet (Hebreerne 4:15-16).

Lytt nå; stille sinnet ditt. Må Jeg fjerne fjellet når du kan bestige det? Om Jeg tar deg til toppen, vil du stå på toppen. På samme måte, om du bestiger til toppen, vil du stå på toppen. Men hvilken nytte vil det være for din tro om det blir gjort for deg uten din egen innsats, «vel vitende om at prøvelsen av deres tro virker frem tålmodighet, og tålmodigheten skal fullføre sin gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke mangle noe.» (Jakob 1:3-4)

Dette er et nytt perspektiv. Det er en ny dag med en frisk salvelse til klarhet, klarhet som kommer med visdom og forstand. (Jakob 1:5)

Du ser, Mitt elskede barn, vi skal til toppen. Det er uunngåelig. Vi skal stå sammen når dette er oppnådd. Jeg vil nære deg. Jeg vil hjelpe deg. Jeg vil være din veileder. Ikke ett hår skal gå tapt. Ikke ett ben skal brekkes. Bestig, mitt barn, til de høyeste høyder. Jeg venter på deg.