Min utvalgte flokk

Den lidende, han er Min. Den gråtende, han er Min. Den forkastede, han er Min. Den redde, han er Min.

Har Jeg ikke fortalt deg: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke»? (Lukas 5:31)

Jeg bryr Meg ikke om naturlig evne. Jeg er opptatt av hjertet (intellektets sentrum, sinnet) og sakene som angår åndelig forvandling. Forvandlingen fra dårskap (egodrevet sinn) til visdom (rettferdighetsdrevet sinn) er det som gir Meg ære. De som kommer til Meg «syke», passer perfekt, for hvem skulle ellers komme, om ikke de syke?

Dine helter betyr ingenting for Meg. Dine kjendiser imponerer Meg heller ikke. Dine vise, alle uten sann visdom. Jeg blir ikke imponert av Mitt støv i sin naturlige tilstand. En knust og sønderknust ånd er det som behager Meg (Jesaja 66:2).

Fra den gamle skapningen til den nye, det er det forvandlingsprosjektet Jeg liker. Mine kjennetegn på storhet er ydmykhet, fred, visdom og glede i ånden, ikke slik mennesket verdsetter. Falne mennesker vil heller feire penger, status og ros fra andre mennesker.

Om disse ordene forstyrrer deg, er du sannsynligvis i fare for å bli oppslukt. Ja, om du forlater flokken, kan Jeg ikke våke over deg. Ulver og løver venter på deg, og de har smak for deg, ettersom du har matet dem en god stund. Min flokk kjenner sin Gjeter. Min flokk ville aldri forlate Min omsorg; de ville være redde for å forlate Min omsorg.

Se på ting slik Jeg gjør. Forstå Min visdom. Begjær Min rettferdighet fremfor verdslige verdier. Jeg kan bare velsigne det Jeg godkjenner, og Jeg står i motstand mot dine kjødelige begjær. Gi etter! Underkast deg Meg for enhver pris.

Du kunne umulig fatte hva Jeg har planlagt for deg; det er mer enn du kunne be om eller forestille deg. Om du bare smakte en munnfull fra bordet Jeg har dekket for deg, ville du spist sammen med Meg, og aldri mer spist av svinetrauet.

Så gikk han og holdt seg til en av borgerne i det landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Og han ville gjerne fylt magen med skolmene som svinene åt, og ingen ga ham noe. Men da han kom til seg selv, sa han: «Hvor mange av min fars leiefolk har brød i overflod, og jeg omkommer her av sult!» (Lukas 15:15-17)