En fanges forespørsel

Far, denne reisen har vært så lang, og veien må fortsatt tilbakelegges. Ja, Du har vist meg så mye, så mange nye ting.

Du hvisker til meg: «Ikke se deg tilbake», og jeg gjør mitt beste for å adlyde. Du kjenner alle mine tanker. Selv om jeg går fremover etter Ditt bud, vet Du at jeg har spørsmål til Deg. Dette er spørsmål i mitt sinn (hjerte) og i min sjel (bevisste vesen). Jeg vil spørre om dem denne ene gangen, og ikke igjen, om Du gir meg mot til bare å spørre én gang, og deretter vil jeg gå fremover slik Du sier.

Jeg lurer på om jeg skal ha usigelig glede mens jeg er innesperret og borte fra familien og vennene mine. Er det mulig å ha en slik glede i sjelen min og likevel være fjernt fra familien jeg elsker så dypt? Kan en mann elske familien sin for mye? Er det en gave å ha usigelig glede mens man er fengslet, eller må den fortjenes gjennom stadig lovprisning og takksigelse?

Hva med dem jeg står i gjeld til, Far? Kan jeg tro at Du har deres beste i tankene, og vil Du vise meg veien til gjenopprettelse? Hvem skylder jeg, Far? Hva skal jeg gjøre for å gjenopprette?

Hva skal jeg bli, Far? Hva skal jeg gjøre for å forsørge familien min, for å føle meg som en mann? Hva er Din vilje for mitt levebrød?

Hva med dem som forrådte meg, Far? Tilgir jeg og glemmer, eller tilgir jeg og finner nye venner?

Jeg har tenkt på disse tingene, Far. Jeg har lært nok til å vite at jeg kan overgi alt til Deg og stole på at Du vil lede meg. Som Du vet, var det å sette disse tingene på papir, disse spørsmålene, for at jeg skulle kunne gå fremover og øve på denne nye troen. Det er en tro som stoler på at jeg kan overgi Deg alle mine håp, alle mine drømmer og alle mine bekymringer, og at Du ikke vil glemme at jeg spurte Deg hva jeg skulle gjøre.

For hvert spørsmål trenger jeg Ditt svar, og jeg vil gjøre som Du sier. Jeg vet at om Du ber meg om det, vil Du sørge for veien til å oppnå det.

Jeg vil ikke se meg tilbake lenger, Far. I dag velger jeg å gå fremover og stole på Dine svar. Jeg ønsker fred på alle kanter, Far, dette er min forespørsel.

Vær ikke bekymret for noe; men la i alle ting deres bønner og påkallinger komme frem for Den allmektige med takksigelse, og freden fra den mektige Ene, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter (sinn) og sjeler gjennom Yahshua Messias. (Filipperne 4:6-7)