Bryr vi oss egentlig?

Far, Dine veier er langt overlegne våre; vi vil stole på Deg, selv når Din kraft skremmer oss. Vi vil ikke sette vår lit til noen annen. Vi vil ikke engang bekymre oss for hvordan Du vil utfri oss. Alt vi trenger er å høre Din stemme si: «Jeg er Den allmektige; vandre for Mitt ansikt, trofast og lytefri.» (1 Mosebok 17:1) Tal, og vi vil følge.

Du har lært oss mange ting, Abba, og dette er det som kommer til tankene, dette er det som gjennomsyrer bevisstheten vår: 1. Du vil ikke tåle at Dine barn lever i frykt for mennesker; 2. Frykt for mennesker er synd i Dine øyne. Det sier: «Jeg stoler ikke på Deg, Far»; 3. Gjennom hele Ditt ord lærer Du Dine barn at de aldri skal bli motløse, fordømt, skammet eller ydmyket; 4. Du innprenter i oss at skam og fordømmelse skaper kaos i sinnene til Dine barn fordi Dine barn er ulydige. Selv om Din kjærlighet kan gjenopprette alt, gjør mangel på tro bare at skammen består innvendig; 5. Vi trenger ikke å forsvare oss selv, og den eneste kampen som betyr noe, er kampen for å tro Deg; 6. Du viser Din fortærende kjærlighet og nidkjærhet for Dine barn; 7. Du minner oss om Din Sønns død og hvordan utgytelsen av Hans blod bringer fylden av Din kraft inn i livene våre. Livet er i Hans utgytte blod; 8. Du befaler oss å tilbe og lovprise i det som synes å være våre mørkeste timer, og at Du ved lydighet mot dette vil få solen til å skinne igjen. Glede og fremgang skal komme.

Så Far, vi bryr oss ikke om hva andre måtte si. Vi vil radikalt gjøre som Du sier. Om mennesker skal slutte seg til oss i våre bestrebelser, vil Du vise oss det. Ellers er vi fullt og helt viet til Deg alene.

Vi trenger å se Ditt ord bli virkelig for oss. Vi trenger at Du for alltid fjerner all frykt for mennesker i oss, og all irrasjonell frykt vi måtte ha for Deg, og erstatter den med ærefrykt og en fascinert avhengighet av Deg. Så være det!