Ingen bønner for Meg

Da, Mine barn, så dere,
Min oppløftelse av bønner for Meg?
Var «be og du skal få» for Meg også,
eller var dette mønsteret bare for dere?
Se for dere Getsemane; hva var Min frykt?
For gleden som lå foran Meg, Min oppstandelse så nær!
Kanskje var det da Jeg hang på pælen,
forutså Jeg Meg selv rope «forlatt»?
Igjen spør Jeg: «Ba Jeg for Meg selv?»
Fortell Meg, Mitt barn, hva ser du?

Legg merke til denne virkeligheten. Leter du etter skjulte sannheter, Rikets mysterier, mens du overser de åpenbare åndelige realitetene rett foran deg?

Når du leser «modellbønnen» (Matteus 6:9-13), blir du instruert til å be for deg selv? Du kan hevde at «gi oss i dag vårt daglige brød» (v. 11) høres ut som en personlig bønn. Men i sammenheng blir du instruert til ikke å bekymre deg om slike ting hvis du søker Riket først (Matteus 6:25-34). Og «forlat oss vår skyld» (v. 12); det handler helt og holdent om å tilgi andre, ettersom Messias' tilgivelse blir synlig i deg.

Tror du virkelig at på grunn av Hans Sønns offer er Yahwehs løfter allerede «ja» og «så være det» (2 Korinterne 1:20)? I så fall, hvorfor insisterer du på å be igjen om det du allerede eier på grunn av den troen du er gitt (Lukas 17:6)?

Se for deg at du holder et rettferdighetens septer. Kan du se det i hånden din? Se nå for deg, mens du stirrer på det, at du roper: «Abba, vær så snill, gi meg et rettferdighetens septer.» Omvend deg fra din vantro! Omvend deg for å ikke ha trodd at Yahshuas død besvarte alle dine bønner lenge før du noen gang ba dem (Salmene 21:2).

Hvis så, hva er da bønn til for? Bønn er kommunikasjonen og fellesskapet som bygger og styrker vårt forhold til Faderen, Sønnen og Ånden. Men hovedpoenget her er å hjelpe deg til å erkjenne at bønnene dine altfor ofte er fokusert på personlige ønsker i den fysiske sfæren, selv om Yahshua sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Johannes 18:36)

Dette gir oss noe viktig å tenke over angående bønnens hensikt. Hvis Hans rike ikke er av denne verden, burde vi omforme våre bønner til å gjenspeile vår sanne identitet som lysets sønner eller døtre, i stedet for «selvets» barn. Hvordan ville det se ut? Å forstå din sanne identitet ville best komme til uttrykk gjennom bønner som inneholder mye mer takk og lovprisning og langt mindre «gi meg!»

Hva med noe slikt: «Vår Far i himmelen, helliget vorde Ditt navn. Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Ja, det åpenbare gjemmer seg like foran øynene våre!