Øyensten til hvem

Men Yahweh sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller hans høyde, for Jeg har forkastet ham. Yahweh ser ikke på det menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Yahweh ser på hjertet [intellektets senter].» (1 Samuelsbok 16:7)

Shaul (Paulus) lærte at vi må ta enhver tanke til fange og gjøre den lydig mot Messias (2 Korinterne 10:5). Han avslørte den messianske hentydningen i den store profetens ord. Han sier: «Dere dømmer etter det ytre;» (v. 7) dere ser på det ytre, det fysiske, men det er sinnet som virkelig betyr noe (v. 5). Ja, sinnet, og budet om å ta enhver tanke til fange, stemmer storslått overens med profetens hebraiske forståelse av hjertet, intellektets senter. Menneskene ser på det ytre, men Yahweh ser på hjertet!

Yahweh søker etter Messias' sinn i deg. Å ja, elskede, [Hans] veier er høyere enn dine veier, og [Hans] tanker [høyere] enn dine tanker. (Jesaja 55:9)

Kong David var en mann etter Yahwehs hjerte; «Hans øyensten» (Salmene 17:8). Hvem var David? Han var en morder, en ekteskapsbryter!

La det ikke være noen tvil; det finnes mange «Davider» i menigheten i dag, som er fortapt i sin urett, og likevel er de lidenskapelig hengivne til Farens saker. Menigheten selv ville dømme disse moderne «Davidene» som syndere, skyldige, urene, og til og med uskikket for frelse. Og de ville anklage disse synderne i sine hjerter, mens de samtidig synger lovsanger til «Herren» i ukentlige gudstjenester, med ord fra nettopp de Salmene som ble skrevet av David, morderen og ekteskapsbryteren.

Sannheten om Davids mot og avstamning blir forkynt, noe som selvsagt fører til Messias. Men forkynnelsen begynner med iver, det samme gjør fordømmelsen av disse moderne Davidene. Og alt dette blir skjermet under paraplyen av selverklært rettferdighet.

Dette bruddet skyldes ikke at så mye tid har gått siden kong David vandret på jorden, som om tid skulle helbrede egoets konstruksjoner. Tid forandrer ikke menneskets hjerte. Alle har syndet og mangler Den allmektiges herlighet. (Romerne 3:23)

Dette bruddet skyldes fornektelsen av at merkevaren «menighet» eller praksisen «kristendom» de forkynner, ikke stemmer overens med den sanne hensikten i deres tanker, ondskapen i deres hjerter. Utilgivelse og fordømmelse er det synlige beviset.

Vi elsker å anerkjenne Messias' storhet når Han «tilgir oss selv om vi ikke vet hva vi gjør (Lukas 23:34).» Og likevel er det virkelig sjelden å se en moderne troende gi sitt liv for en annen, spesielt en som er «uverdig».

Yahweh søker dem som innser at hvis Han bare brukte «gode» mennesker til å gjøre Sitt verk på jorden, ville det ikke finnes noen å bruke. Slutt å feilaktig dømme din levende bror etter det ytre, mens du samtidig forherliger de døde troshelter som var akkurat som dem. Dette er sannelig en realitetssjekk for oss alle!