Hva er keiserens?

Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne fange Ham i Hans ord. Og de sendte sine disipler sammen med herodianerne til Ham og sa: «Lærer, vi vet at Du er sanndru og lærer Den mektiges vei i sannhet; og Du bryr Deg ikke om noen, for Du gjør ikke forskjell på folk. Si oss derfor, hva mener Du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?» Men Yahshua merket deres ondskap og sa: «Hvorfor setter dere Meg på prøve, dere hyklere? Vis Meg skattepengen.» Så brakte de Ham en denar [en liten sølvmynt]. Og Han sa til dem: «Hvem sitt bilde og innskrift er dette?» De sa til Ham: «Keiserens.» Og Han sa til dem: «Gi da keiseren det som keiserens er, og Den allmektige det som Den allmektiges er.» Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot Ham og gikk sin vei. (Matteus 22:15-22)

Det er på tide at du på nytt vurderer hvordan du er blitt påvirket. Ikke la denne muligheten gå deg forbi. Alt som trengs, er en barnlig tro, hvis du er villig til å se. Et barns tro får sin kraft fra uskyld, helt til den blir korrumpert og knust av meninger. Et barn ville raskt nikke i enighet når det ble utsatt for sannheten om Yahwehs rike. Han advarte tross alt om at «uten at dere blir omvendt og blir som små barn, kommer dere ikke inn [forstår og opplever] Riket.» (Matteus 18:3)

Keiseren er, om ikke annet, listig. Og fariseerne har lett latt seg fange i hans felle. Messias er, om ikke annet, gåtefull i måten Han avslører løgnene deres på. Da sølvmynten ble fremvist med keiserens bilde på, var Messias' spørsmål rent og uskyldig (barnlig) helt til bunns; «Hvem sitt ansikt og gravering er på mynten?» Det ditt voksne sinn ikke klarer å oppfatte, er at Yahshua med dette spørsmålet ikke bare erklærte eierskap i kontrast til innskriften; Han avslørte også paradokset.

Hvordan da? Se for deg den lille sølvmynten i hånden din. Kan du kjenne den; kan du se den der? Se nå for deg keiserens bilde på mynten, og svar på dette spørsmålet inni deg selv: «Hvem sin mynt er det?» De fleste av dere tenker straks: «Keiserens!» Og der ligger paradokset. Da Yahshua sa: «Gi Yahweh det som Yahwehs er, og keiseren det som keiserens er,» hadde keiseren allerede programmert deg til å tro at mynten var hans, og dermed stjal han også din troskap.

I dag er dagen vi gjør opp saken, en gang for alle. Vi gjør det på en måte et barn ville forstå, ved å stille noen enkle spørsmål. Først: «Hvem laget sølvet? Hvem skapte sølvet, og eier derfor sølvet?» Deretter: «Får noen krav på eierskap over noe bare fordi han preger sitt bilde på det?»

Ville det være for dypsindig å overveie at, mens bedrageren faktisk formet sølvmynten av Yahwehs råmateriale, preget den og risset inn sitt ansikt og sin skrift på den, prosessen faktisk medførte en viss svinn, et visst tap av materiale? Ville da ikke svekkelsen av Yahwehs eiendom mer nøyaktig beskrives som tyveri fra keiserens side, i stedet for eierskap? Ville det være for dristig å hevde at hensikten med en slik kapring av Yahwehs «eiendom» tilsvarer forfalskning?

Hvis du ikke gjenkjenner opphavet til det du har i din besittelse, er du bundet til å tilbe det (gi det hyllest og troskap) i stedet for å ære Skaperen av det (Romerne 1:18-25). Har paradigmeskiftet skjedd?

Husk alltid at det som er Yahwehs, er substansen, den sanne verdien, og det som er keiserens, vil alltid bare være en illusjon. Og hvis Yahweh eier alt, så gi Yahweh det som er Yahwehs, og gi illusjonen tilbake til keiseren.

Merk: Du kan følge illusjonen av USAs keiserbaserte gjeldssystem ved å sjekke USAs statsgjeld i sanntid: http://www.usdebtclock.org/